• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hjortevilt 2012–2014 : Framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Solberg, Erling Johan; Strand, Olav; Veiberg, Vebjørn; Andersen, Roy; Heim, Morten; Rolandsen, Christer Moe; Solem, May I.; Holmstrøm, Frode; Jordhøy, Per; Nilsen, Erlend Birkeland; Granhus, Aksel; Eriksen, Rune
Research report
Thumbnail
View/Open
1177.pdf (4.209Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/299452
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2472]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2535]
Original version
NINA rapport. 58 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015  
Abstract
Dette er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt etter de tre første årene i

kontraktsperioden 2012–2017. I rapporten gir vi en oversikt og kvalitetsvurdering av data innsamlet

i årene 2012–2014 og viser utviklingen i flere sentrale overvåkingsparameter fra de

respektive overvåkingsområdene for elg, hjort og villrein. I tillegg gir vi en generell vurdering av

bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling

i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter.

I de tre siste årene har vi stort sett fått inn data med samme omfang og kvalitet som i forrige

kontraktsperiode (2007–2011), men med noe variasjon mellom områder. I tillegg er det å merke

seg at vi har opprettet 2 nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet,

der hjorten nylig har etablert seg og bestandene er økende.

Utviklingen i den samlede tettheten av hjortevilt i Norge er nedadgående. Siden toppåret i 2010,

felles det nå færre elg, hjort og rådyr, og den samme utviklingen finner vi i antallet elg, hjort og

rådyr som er påkjørt og drept i trafikken. Trenden i bestandstetthet varierer likevel mye mellom

bestander og arter. Generelt sett har det vært en økning i antallet villrein, og avskytningen har

økt de siste tre årene. Dette skyldes mest at bestandstettheten har økt mye på Hardangervidda.

Samlet ser vi likevel ingen dramatiske endringer i bestandstettheten av hjortedyr i Norge. Det

meste av bestandsvariasjonen skyldes varierende jakttrykk, og i de aller fleste tilfellene er variasjonen

et resultat av en ønsket utvikling. I Norge er ikke elg, hjort eller villrein særlig utsatt for

predasjon, og følgelig er det bare unntaksvis at rovdyr har en stor effekt på bestandsdynamikken.

Tilsvarende ser vi ikke tegn til tetthetsavhengige responser i overlevelse (utenom jakt) og kalveproduksjon

av en slik styrke at disse alene kan føre til bestandsnedgang.

Dette betyr likevel ikke at bestandene er upåvirket av tetthetsavhengige effekter. Særlig i hjortebestandene

har vi de siste 20 årene sett en kraftig reduksjon i slaktevekter og fruktbarhetsrater

i takt med økende bestandstetthet. Dette er mest sannsynlig en respons på økt konkurranse om

maten med påfølgende redusert vekst. Tilsvarende ser vi i villreinområdene indikasjoner på at

kalveproduksjonen varierer med varierende bestandstetthet, men stor variasjon mellom år gjør

det vanskelig å konkludere entydig. I flere av elgområdene har bestandskondisjonen sunket mye

de siste 25 årene, selv i områder der bestandene samtidig er redusert. Et presserende spørsmål

er derfor om kondisjonsnedgangen på 1990-tallet utelukkende er forårsaket av de høye bestandstetthetene

eller om også andre faktorer helt eller delvis ligger til grunn for den manglende

positive responsen i bestandskondisjon.

For å bedre kunne avklare slike spørsmål har vi igangsatt en mer regulær overvåking av beitegrunnlaget

i skogen. Dette gjennomføres som et samarbeid med Landsskogtakseringen ved

Norsk institutt for skog og landskap, som i 2 takster (9. takst: 2005–2009, og 10. takst: 2010–

2014), har gjennomført taksering av beitetrykk og beitetilbud i den skogdekte delen av landet.

Datamaterialet som er innsamlet så langt synes å være av rimelig høy kvalitet og vi forventer å

benytte dette langt mer aktivt i årene som kommer. Spesielt ønsker vi å undersøke hvordan

beitetilbud og beitetrykk varierer mellom områder, og i hvilken grad beitetilbud og bestandstetthet

i kombinasjon kan forklare den store variasjonen vi ser i elgens bestandskondisjon i Norge.

Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt,hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein,

Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Series
NINA Rapport;1177

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit