Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.coverage.spatialNorge, Trøndelag, Gaulaen_US
dc.date.accessioned2022-02-15T12:38:40Z
dc.date.available2022-02-15T12:38:40Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4897-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2979095
dc.description.abstractBergan, M. A. & Solem, Ø. 2022. Ungfiskovervåking, problemkartlegging og oppfølging av tiltak i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2021. NINA Rapport 2109. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - september 2021. Arbeidet omfattet 49 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 19 forskjellige bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke risiko eller årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjøre en økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement. Potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand er oppgitt hvis mulig. En økologisk tilstandsvurdering knyttet til forventningsverdier til samlet ungfisktetthet er utført ved bruk av et eksisterende forslag. Forventningsverdiene til ungfisktetthet i forslaget synes å være satt for lave i mange sidevassdrag til Gaula. Dette gjelder først og fremst ungfisktettheten som bestemmer innslagspunktet for miljømålet minimum «God» økologisk tilstand, og forventningene til bekkens produksjonsevne ved en naturtilstand eller lite berørt tilstand («Svært god»). Dette synliggjøres godt i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne etter tiltak. Ukritisk bruk av det eksisterende vurderingssystemet kan derfor føre til at man feilvurderer og friskmelder bekker med vesentlig redusert ungfiskproduksjon og fiskebestand, samtidig som det avdekkes store menneskeskapte belastninger og tiltaksbehov i de samme bekkene. (Sjø-)ørret dominerer uten unntak foran laks i de undersøkte vassdragene i 2021, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker i Gaula. Det er varierende resultater og mindre positiv utvikling i ungfisktettheter for enkelte bekker, mens andre bekker (både tiltaksbekker og andre) viser en positiv trend i utviklingen av ungfiskbestanden. Som i tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag langs Gaula. I 2021 foregikk utstrakt anleggsarbeid i anadrom strekning av to vassdrag, hhv. Varmbubekken og Kaldvella, på tidspunkter som er svært ugunstige, det vil si midt i gyting og gytevandring for sjøørreten i Gaula. Slike inngrep og aktiviteter i vassdragene må legges til andre perioder av året. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og etablering av frie vandringsveier) i mange vassdrag i årene fremover. Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer. Problemkartleggingen de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger er samtidig mye større enn for 50-100 år siden. Arealbehovet for en rekke ulike samfunnsinteresser ser dessuten i stor grad ut til å overskride hensynet til bevaring og styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørretbekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene til Gaula. Det er i 2021 klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere bekker. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak i en rekke sidevassdrag og bekker, for enten å bedre oppgangsforhold, styrke gytemuligheter og/eller gi bedre oppvekstsvilkår for sjøørret. Like viktig blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere inngrep, endringer og belastning. Utbedring av vandringshindre og barrierer, tiltak mot forurensning og naturhermende restaureringstiltak er nå viktige virkemidler for å styrke sjøørretbestanden, og for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til Gaulavassdraget. Det må samtidig rettes et stort fokus på vern av vassdrag og nedbørfelt for å ha realistiske forventninger om å nå fastsatte miljømål etter vannforskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget. Dette arbeidet starter i tilløpsbekkene, som i dag er nøkkelområdene for sjøørreten i Gaula, og fortsetter med god forvaltning av sjøørreten i sjøen og ved sportsfiske i elva.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2109
dc.subjectsjøørreten_US
dc.subjectbekkeren_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectproblemkartleggingen_US
dc.subjecttiltak og tiltaksoppfølgingen_US
dc.subjectvannforskriftenen_US
dc.subjectstreamsen_US
dc.subjectseatrouten_US
dc.subjectimpactsen_US
dc.subjectproblem-mappingen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjectmitigating measuresen_US
dc.titleUngfiskovervåking, problemkartlegging og oppfølging av tiltak i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2021en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber93en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2277]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record