Show simple item record

dc.contributor.authorOdden, John
dc.contributor.authorThorsen, Neri H.
dc.contributor.authorRolandsen, Christer M.
dc.contributor.authorRivrud, Inger Maren
dc.contributor.authorKindberg, Jonas
dc.contributor.authorRosvold, Jørgen
dc.date.accessioned2022-02-08T13:51:59Z
dc.date.available2022-02-08T13:51:59Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4889-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2977749
dc.description.abstractOdden, J., Thorsen, N.H., Rolandsen, C.M, Rivrud, I.M., Kindberg, J. & Rosvold, J. 2022. Bestandsovervåking av villsvin – Status og forslag til overvåkingsmetodikk. NINA Rapport 2101. Norsk institutt for naturforskning NINA fikk i 2019 i oppdrag av Miljødirektoratet å kartlegge utbredelsen av villsvin, og vurdere mulig framtidig overvåkingsmetodikk for arten. I denne rapporten presenterer vi tilgjengelig kunnskap om utbredelse og utvikling i antall villsvin i Norge, og demonstrerer hvordan en kombinasjon av kamerafeller og jaktstatistikk kan benyttes i bestandsovervåking av villsvin i et framtidig overvåkningsprogram. I arbeidet med å kartlegge utbredelsen av villsvin i Norge benyttet vi observasjoner fra SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, artsobservasjoner, fallviltregisteret og lokaliteten til skutte villsvin rapportert til NINA og Veterinærinstituttet. Hovedutbredelsen av villsvin er i dag langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord. De fleste observasjoner er gjort helt i sør i kommunene Aremark og Halden. Enkeltindivider på spredning kan forventes å forekomme over store deler av Sør-Norge. Jaktstatistikken viser en økning i antall rapportert felte villsvin. Dette gjenspeiler trolig en økning i bestanden, men antall felte villsvin inkluderer også sannsynligvis endringer i jaktinnsats. Vi benyttet derfor i tillegg data fra SCANDCAM og undersøkte endringer i antall observasjoner av villsvin per tidsenhet i jaktårene 2016/17 til 2020/21. Samlet sett ser vi en stabil eller økende frekvens av villsvin på kamerafellene, og flere observasjoner i større deler av Norge er en indikasjon på at villsvinbestanden i Norge er på fremgang, både i form av antall og spredning til nye områder. I enkelte områder, som f. eks. Aremark og Halden med flest observasjoner og fellinger, ser det likevel ut til at bestanden har vært relativt stabil de siste årene. For å kunne beregne tetthet av villsvin i Halden og Aremark kommune, etablerte vi i 2020 et intensivt nettverk av kamerafeller på 213 tilfeldige plasserte lokaliteter. Det ble registrert 191 observasjoner i løpet av 30 528 kameradøgn. For å beregne tetthet benyttet vi en metode som ikke krever individgjenkjenning, kalt «Random encounter model» (REM). Tetthet av villsvin i Aremark og Halden ble beregnet til 0,72 individer/km2, noe som tilsvarer ca. 693 villsvin i alle aldre. Det er utfordrende å tolke tallene fra en så lang tidsperiode, da det i omtrent samme periode har blitt skutt mer enn 300 villsvin i studieområdet. Sannsynligheten for å oppdage villsvin med en kamerafelle er høyere i de sørlige og østlige delene av studieområdet. Hvilke kameraer som oppdaget villsvin ble i størst grad forklart av den romlige fordelingen av kameraene, og i mindre grad av hvilke habitattyper kameraene stod i. Kamerafeller som stod i granskog, nærmere jorder og i bratt terreng hadde likevel en høyere frekvens av villsvinobservasjoner, noe som kan indikere at dette er områder villsvinene foretrekker. Vi skisserer en mulig framtidig overvåking av villsvin. Nettverket av kamerafeller vil sammen med en forbedret jaktstatistikk og data fra fallvilt av villsvin, gi data på storskala endringer i forekomst av villsvin innenfor hele utbredelsesområdet. De fleste villsvin er felt i kommunene Halden og Aremark, og vi foreslår at det etableres et nettverk av 100 tilfeldige plasserte kamerafeller i disse kommunene for å gi årlige tettehetsberegninger av villsvin. En rapportering fra jakt på villsvin som inneholder mer informasjon om tid, sted, jaktform og andre data om de felte individene er viktig for å kunne følge trender i jaktutøvelsen, bestandsstørrelsen, kjønns- og alderssammensetningen og kondisjonen, og gjennom dette ha muligheten for å evaluere måloppnåelse eller effekten av forvaltningstiltak.en_US
dc.description.abstractOdden, J., Thorsen, N.H., Rolandsen, C.M, Rivrud, I.M., Kindberg, J. & Rosvold, J. 2022. Wild boar monitoring – Status and a plan for a new monitoring system. NINA Report 2101. Norwegian Institute for Nature ResearchIn 2019, NINA was commissioned by the Norwegian Environment Agency to map the distribution of wild boar, and assess a future monitoring methodology for the species. In this report, we present available knowledge about the distribution and numerical development of wild boars in Norway, and demonstrate how combining camera traps and hunting statistics can be used to monitor wild boar populations in the future. We used observations from the SCANDCAM camera trap network, the species observation system (“Artsobservasjoner”), individuals dying from other causes than hunting (“fallviltregisteret”), and the location of harvested wild boar reported to NINA or the Veterinary Institute to estimate the wild boar distribution range. The main distribution of wild boar is today found along the Swedish border from Halden municipality in the south to Elverum municipality in the north. The majority of observations are found in the far south in the municipalities of Aremark and Halden. Dispersing individuals can be expected to occur over larger parts of Southern Norway. An important task for mangers will be to obtain reliable estimates on changes in the wild boar distribution and population numbers over time. The hunting statistics show an increase in the number of harvested wild boar, however altered hunting pressure is likely to have a partial effect on this trend. We therefore also used data from the SCANDCAM camera trap network and investigated changes in wild boar observation numbers per unit of time in the hunting years 2016/17 to 2020/21. Overall, the camera traps show a stable or increasing frequency of wild boar observations, and more observations in an increasingly larger parts of Southeast Norway indicate that the wild boar population in Norway is spreading. In some areas, such as Aremark and Halden, it appears that the population has been relatively stable in recent years. In order to calculate the density of wild boar in Halden and Aremark municipality, we established an intensive network of camera traps at 213 randomly located localities in 2020. 191 observations were logged over 30 528 camera days. We used random encounter models to estimate density. The density of wild boar in Aremark and Halden was estimated to 0.72 individuals / km2, using Random encounter model» (REM. This corresponds to approximately 693 wild boars of all ages. It is challenging to interpret these results, as more than 300 wild boars were shot in the study area in the same time period, which is likely to affect the probability of observation in time and space. We found that the probability of detecting wild boar on camera traps was higher in the southern and eastern parts of the study area. Detection was largely explained by the spatial distribution of the cameras, and to a lesser extent by the habitat types the cameras were in. Cameras placed in spruce forests, close to agricultural fields and in steep terrain showed a higher frequency of observations, which may indicate that these are preferred wild boar habitats. We outline a possible future monitoring system for wild boar. A network of camera traps, together with improved hunting statistics and data on dead individuals discovered, will provide data on large-scale changes in the occurrence of wild boar within the current distribution area. Most wild boars are shot in Halden and Aremark, and we propose a network of 100 randomly placed camera traps to be established in these municipalities to provide annual density estimates. A more detailed reporting of data from hunted wild boars, with detailed information on shot individuals and hunting practice, is important to be able to follow trends in hunting practice, population size, sex and age composition and condition. Such data will enable evaluation of the current management goals and assessment of management measures.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2101
dc.subjectVillsvinen_US
dc.subjectSus scrofaen_US
dc.subjectOvervåkingen_US
dc.subjectUtbredelseen_US
dc.subjecttettheten_US
dc.subjectRandom encounter modelen_US
dc.subjectkamerafelleren_US
dc.subjectSCANDCAM Norgeen_US
dc.subjectWild boaren_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjectdistributionen_US
dc.subjectdensityen_US
dc.subjectcamera trapsen_US
dc.titleBestandsovervåking av villsvin – Status og forslag til overvåkingsmetodikken_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber38en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record