Isbjørnens effekt på fugl i et arktisk klima i endring. Sluttrapport for Svalbards miljøvernfond
Moe, Børge; Prop, Jouke; Aars, Jon; Bårdsen, Bård-Jørgen; Hanssen, Sveinn Are; Bech, Claus; Bourgeon, Sophie; Fouw, Jimmy de; Gabrielsen, Geir Wing; Lang, Johannes; Noreen, Elin; Oudman, Thomas; Sittler, Benoit; Stempniewicz, Lech; Tombre, Ingunn; Wolters, Eva
Research report
View/ Open
Date
2015Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
NINA rapport. 21 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015Abstract
Arktis blir stadig varmere og utbredelsen av havis blir mindre. Det forandrer leveområdet til de
mange artene som er avhengige av havis. Isbjørnen er avhengig av havis for å jakte på sel, og
økende lengde på den isfrie sesongen er forventet å presse isbjørnen på land for å finne alternativ
føde, slik som fugleegg. I denne studien har vi undersøkt denne problematikken ved å analysere
biologiske langtidsdata fra fire lokaliteter på vestkysten av Spitsbergen, Svalbard (Hornsund,
Bellsund, Nordenskiöldkysten og Kongsfjorden) og én lokalitet på østkysten av Grønland (Traill
Island), samt satellittdata på havis. Denne rapporten gir en oppsummering av studien, som er
publisert som en vitenskapelig artikkel (Prop m. fl. 2015).
Studien viser at sommerforekomsten av isbjørn på land har økt kraftig i studieperioden, fra 1970-
tallet til i dag. Dette har sammenfalt med reduksjon i mengden havis over samme periode.
Tidspunktet for når sommerforekomsten av isbjørn startet å øke varierer mellom lokalitetene. Fra
slutten av 1990-tallet har det i Hornsund vært 100% sannsynlighet for å observere minst én isbjørn i
løpet av juni-juli. Den samme utviklingen skjedde 10-15 år etter for de andre lokalitetene, og det
nådde Kongsfjorden sist. Antallet isbjørnobservasjoner på land om sommeren varierer også mellom
lokalitetene. Nordenskiöldkysten er lokaliteten med best datagrunnlag. Her viser studien at det i
løpet av 2000-tallet er gjort relativt mange isbjørnobservasjoner hver sommer, og at isbjørnene kan
spise store mengder egg fra hvitkinngås, ærfugl og polarmåker i området. Denne predasjonen ble
første gang registrert i 2004. Den har vært veldig intens i perioden 2009-2014, hvor opptil 90% av
alle eggene i området har blitt spist av isbjørner. Predasjonen har vært størst i de årene isbjørnene
har ankommet fuglekoloniene ved Nordenskiöldkysten i rugetiden. Studien indikerer at isbjørnene
har tilpasset seg, og at de har framskyndet ankomstdato i fuglekolonien for å rekke rugetiden og få
tilgang til flest mulig egg. Studien viser at isbjørnen er i ferd med å få en økt betydning som
eggpredator på bakkehekkende fugl, og det vil gi konsekvenser på bestandsutvikling til fuglene.
klima, isbjørn, sjøfugl, havis, predasjon, fugl, global oppvarming