• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Isbjørnens effekt på fugl i et arktisk klima i endring. Sluttrapport for Svalbards miljøvernfond

Moe, Børge; Prop, Jouke; Aars, Jon; Bårdsen, Bård-Jørgen; Hanssen, Sveinn Are; Bech, Claus; Bourgeon, Sophie; Fouw, Jimmy de; Gabrielsen, Geir Wing; Lang, Johannes; Noreen, Elin; Oudman, Thomas; Sittler, Benoit; Stempniewicz, Lech; Tombre, Ingunn; Wolters, Eva
Research report
Thumbnail
View/Open
1163+.pdf (1.393Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/284269
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
NINA rapport. 21 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015  
Abstract
Arktis blir stadig varmere og utbredelsen av havis blir mindre. Det forandrer leveområdet til de

mange artene som er avhengige av havis. Isbjørnen er avhengig av havis for å jakte på sel, og

økende lengde på den isfrie sesongen er forventet å presse isbjørnen på land for å finne alternativ

føde, slik som fugleegg. I denne studien har vi undersøkt denne problematikken ved å analysere

biologiske langtidsdata fra fire lokaliteter på vestkysten av Spitsbergen, Svalbard (Hornsund,

Bellsund, Nordenskiöldkysten og Kongsfjorden) og én lokalitet på østkysten av Grønland (Traill

Island), samt satellittdata på havis. Denne rapporten gir en oppsummering av studien, som er

publisert som en vitenskapelig artikkel (Prop m. fl. 2015).

Studien viser at sommerforekomsten av isbjørn på land har økt kraftig i studieperioden, fra 1970-

tallet til i dag. Dette har sammenfalt med reduksjon i mengden havis over samme periode.

Tidspunktet for når sommerforekomsten av isbjørn startet å øke varierer mellom lokalitetene. Fra

slutten av 1990-tallet har det i Hornsund vært 100% sannsynlighet for å observere minst én isbjørn i

løpet av juni-juli. Den samme utviklingen skjedde 10-15 år etter for de andre lokalitetene, og det

nådde Kongsfjorden sist. Antallet isbjørnobservasjoner på land om sommeren varierer også mellom

lokalitetene. Nordenskiöldkysten er lokaliteten med best datagrunnlag. Her viser studien at det i

løpet av 2000-tallet er gjort relativt mange isbjørnobservasjoner hver sommer, og at isbjørnene kan

spise store mengder egg fra hvitkinngås, ærfugl og polarmåker i området. Denne predasjonen ble

første gang registrert i 2004. Den har vært veldig intens i perioden 2009-2014, hvor opptil 90% av

alle eggene i området har blitt spist av isbjørner. Predasjonen har vært størst i de årene isbjørnene

har ankommet fuglekoloniene ved Nordenskiöldkysten i rugetiden. Studien indikerer at isbjørnene

har tilpasset seg, og at de har framskyndet ankomstdato i fuglekolonien for å rekke rugetiden og få

tilgang til flest mulig egg. Studien viser at isbjørnen er i ferd med å få en økt betydning som

eggpredator på bakkehekkende fugl, og det vil gi konsekvenser på bestandsutvikling til fuglene.

klima, isbjørn, sjøfugl, havis, predasjon, fugl, global oppvarming
Series
NINA Rapport;1163

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit