Show simple item record

dc.contributor.authorOlstad, Kjetil
dc.contributor.authorHagen, Anders Gjørwad
dc.contributor.authorHansen, Haakon
dc.date.accessioned2021-12-20T07:54:46Z
dc.date.available2021-12-20T07:54:46Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4847-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2835014
dc.description.abstractOlstad, K. Hagen, A.G. & Hansen, H. 2021. Klorbehandling mot Gyrodactylus salaris ved transport av laks fra Klarälven til Trysilelva og Femundselva. NINA Rapport 2063. Norsk institutt for naturforskning. Fra gammelt av har laks og ørret med oppvekstområder i Vänern utnyttet gyteområder i Klarälven og helt opp i Trysilelva og Femundselva på norsk side. Siden tidlig på 1900-tallet har imidlertid etablering av totalt 11 elvekraftverk hindret naturlig oppvandring av laks i vassdraget. På bakgrunn av dette ble prosjektet «Vänerlaxens fria gång» initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter i 2011, og det oppfølgende prosjektet «Två länder – én elv» startet opp i 2017. Målsettingen i disse prosjektene har vært å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Klarälvslaks i hele vassdraget. I 2020 ble det utarbeidet en bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femunds-vassdraget. Som en videreføring av det innledende arbeidet er det i rapporten redegjort for et mulig scenario som innebærer flytting av voksen gytelaks fra Sverige til Norge. Et slik scenario er imidlertid utfordrende fordi det vil kreve tiltak for å hindre spredning av skadelige organismer, herunder blant annet Gyrodactylus salaris. Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot villaks, og dette er derfor spesielt hensyntatt i internasjonal lovgivning. Villaksen i Norge har vært spesielt utsatt, og norske myndigheter har som mål å utrydde den fra alle områder hvor den er etablert. Det har derfor blitt brukt store ressurser på bekjempelse av parasitten. I denne forbindelse er det de senere år lagt ned betydelig innsats i utviklingen av en ny skånsom bekjempelsesmetode mot parasitten ved bruk av kloramin. Svært lav tålegrense hos G. salaris overfor kloramin gjør at både fisk og øvrige biota i eksponerte vannforekomster tåler de konsentrasjoner som fjerner parasitten. I denne rapporten er det lagt til grunn at kloramin på et fremtidig tidspunkt vil kunne bli tillatt som middel til for fjerning av G. salaris på laks som skal transporteres fra Sverige til Norge. Med utgangspunkt i dette er det skissert mulige scenarioer med tilhørende tekniske og praktiske løsninger for å gjennomføre slike behandlinger på en sikker måte. Konsekvensen av å innføre G. salaris til Trysil- / Femundelva er beskrevet som «svært skadelig». Hvis voksen laks skal flyttes forbi Höljes må det derfor gjennomføres tiltak for å unngå slik spredning. Uavhengig av hvilken metode som velges for fjerning av parasitten på fisk som skal transporteres, er det en forutsetning at det foreligger en nøye gjennomarbeidet plan for tiltaket. Basert eksisterende kunnskap, vil det være realistisk å se for seg en behandling ved 30 til 45 μg klor/l. En behandling over fem dager ved 45 μg klor/l vil tilsvare mer enn dobbel konsentrasjon av hva som er nødvendig for å fjerne parasitten. I forbindelse med fisketransport vil det sannsynligvis være ønskelig å redusere behandlingstiden, samtidig som det må sikres at sannsynligheten for å mislykkes er lik null. Dette vil med høy sannsynlighet oppnås ved kortvarige behandlinger med høye konsentrasjoner av kloramin. Det er ikke tilstrekkelig erfaring med effekt på parasitten eller voksen laks ved slike kortvarige høye konsentrasjoner, og det er derfor ønskelig å gjennomføre slike forsøk for å få undersøkt om en reduksjon i behandlingstid er mulig. Det er grunnlag for å si at klor som behandling mot G. salaris for transport av fisk basert på dagens kunnskap vil være både gjennomførbart og like trygt som den metoden dagens lovverk åpner for. Det er imidlertid en forutsetning at det gjennomføres forsøk for å bygge ytterligere kunnskap om kortere behandlingstider med høye konsentrasjoner av klor. Klorbehandling før transport av laks fra Sverige til Norge forutsetter avklaring av lovmessige forhold, og dette må avklares mot både svenske og norske forvaltningsmyndigheter. Flytting av levende fisk medfører også en generell risiko for spredning av andre fiskepatogener som ikke fjernes av kloramin. Hensyn til risikoen for spredning av slike organismer kommer i tillegg til det som er påpekt vedrørende G. salaris her.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2063
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectSalmo salaren_US
dc.subjectGyrodactylus salarisen_US
dc.subjectkloren_US
dc.subjectbehandlingen_US
dc.subjectfisketransporten_US
dc.titleKlorbehandling mot Gyrodactylus salaris ved transport av laks fra Klarälven til Trysilelva og Femundselvaen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber28en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record