Elvemusling i Figgjovassdraget. Regional overvåking i Rogaland

Abstract

Magerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2021. Elvemusling i Figgjovassdraget. Regional overvåking i Rogaland. NINA Rapport 2028. Norsk institutt for naturforskning. I 2018 ble Figgjovassdraget foreslått inkludert i det regionale overvåkingsprogrammet for elvemusling i Rogaland. I vassdraget finnes det både en stor laksemuslingbestand nedenfor Edlandsvatnet (Ålgård) og flere små muslingbestander ovenfor vannet. Disse er ørretmuslingbestander, med unntak av ved én lokalitet, der muslingen er antatt å være laksemusling. Første overvåkingsrunde ble gjennomført i 2020-2021. Resultatene er sammenlignet med kartleggingen som ble gjennomført i 2009. I Figgjovassdraget nedenfor Edlandsvatnet har utviklingen fra 2009 til 2020-2021 vært todelt: 1. I nederste del av Figgjovassdraget (stasjon 1-9, med unntak av stasjon 8) har det vært en kraftig økning i tettheten av elvemusling. Rekrutteringen har også økt kraftig i en periode for ca. 9-13 år siden, selv om den har gått noe ned igjen siden det. De 10 siste årene har rekrutteringen likevel vært god nok til å opprettholde bestanden i denne delen av vassdraget. 2. I den delen av Figgjovassdraget som ligger opp mot Edlandsvatnet (stasjon 10-19) har det ikke vært større endringer i tettheten av elvemusling, men resultatene tyder på at det har vært en nedgang i rekrutteringen. Dermed har rekrutteringen ikke vært god nok til å kunne opprettholde bestanden i denne delen av vassdraget over tid. Samlet sett bidrar en stor bestandsstørrelse og et stort utbredelsesområde til at elvemuslingen i Figgjovassdraget nedenfor Edlandsvatnet ikke er truet. Rekrutteringen er likevel noe for lav til å opprettholde bestanden over tid. Den relativt gode rekrutteringen av elvemusling i Figgjovassdraget nedenfor Edlandsvatnet over-rasker, siden denne delen av vassdraget til dels er sterkt påvirket av eutrofiering fra landbruket og dels av stor utbyggingsaktivitet. Likevel viser redoksmålinger at det finnes områder med god habitatkvalitet for muslinger, innimellom områder med moderat habitatkvalitet. I Figgjovassdraget ovenfor Edlandsvatnet må utviklingen for de forskjellige bestandene av elve-musling mellom 2009 og 2020 evalueres separat: I Flotåna har rekrutteringen av ørretmusling gått ned, samtidig som det har vært overdødelighet av muslinger. Ved lokaliteten er sannsynligvis lav vannføring og muligens mangel på vertsfisk årsakene til den negative utviklingen. I Åno fra Nebbetjørna har tettheten og rekrutteringen av laksemusling gått ned, samtidig som det har vært overdødelighet av muslinger. Ved lokaliteten er sannsynligvis eutrofiering og muligens mangel på vertsfisk og lav vannføring årsakene til den negative utviklingen. I den øverste delen av Figgjovassdraget utgjør tre lokaliteter sannsynligvis en felles bestand av ørretmusling. Oppsalåna er kjerneområdet, og der har tettheten og rekrutteringen gått opp. I Kyllingstadbekken har tettheten og rekrutteringen gått ned, men rekrutteringen er fremdeles ganske høy. Kjedlandsåna har en svært liten bestand av musling og betyr lite for denne fellesbestanden. Den positive utviklingen i Oppsalåna er noe overraskende, siden elven er preget av eutrofiering, men redoksmålingene viser at det finnes områder med god habitatkvalitet. Samlet sett er bestanden likevel sårbar grunnet det svært lave antallet muslinger innenfor lokalitetene. De viktigste truslene mot muslingene ved disse lokalitetene er sannsynligvis, til en varierende grad, utbygging av ny E39, eutrofiering, lav vannføring og mangel på vertsfisk.

Magerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2021. The freshwater pearl mussel in the Figgjo Watercourse. Regional monitoring in Rogaland County. NINA Report 2028. Norwegian Institute for Nature Research. In 2018, it was proposed that the Figgjo Watercourse should be included in the regional monitoring program for the freshwater pearl mussel in Rogaland. In the watercourse, there is both a large salmon mussel population below Lake Edlandsvatnet and several small populations above the lake. These are trout mussel populations, with an exception. At one location it is assumed that the mussels are salmon mussels. The first monitoring survey was completed in 2020-2021. The results are compared to a survey that was completed in 2009. In the Figgjo Watercourse below Edlandsvatnet, two different patterns emerge: 1. In the lowermost reaches of the Figgjo Watercourse (stations 1-9, with the exception of station 8), there has been a substantial increase in the density of mussels. The recruitment has also increase substantially for a period, although it subsequently has declined. During the last 10 years, it still has been sufficient to maintain the population in these reaches of the watercourse. 2. In the reaches of the Figgjo Watercourse just below Edlandsvatnet (stations 10-19), there has not been a substantial change in the density of mussels. However, the results suggest that there has been a decrease in the recruitment. Thus, the recruitment has not been sufficient to maintain the population in these reaches of the watercourse, for the future. Overall, a large population and distribution area contributes to the mussel in the Figgjo Water-course below Edlandsvatnet not being currently threatened. However, the recruitment is some-what too low to maintain the population for the long term future. The relatively good recruitment of mussels in the Figgjo Watercourse below Edlandsvatnet is surprising. These reaches are, in part, strongly impacted by eutrophication from farming and extensive development of the area. However, the redox potential in these reaches shows that there are both areas with good and moderate habitat quality for mussels. In the Figgjo Watercourse above Edlandsvatnet, the patterns at the different mussel locations must be evaluated separately: In Flotåna, the recruitment of trout mussels has declined and there has been high mortality among the mussels. At this location, droughts and, possibly, the lack of host fish are the potential causes of this negative pattern. In Åno fra Nebbetjørna, the density and recruitment of salmon mussels has declined and there has been high mortality among the mussels. At this location, eutrophication and, possibly, the lack of host fish and drought are the potential causes of this negative pattern. In the uppermost reaches of the Figgjo Watercourse, three locations likely make up one trout mussel population. In Oppsalåna (the core reach), the density and recruitment has increased. In Kyllingstadbekken, the density and recruitment has declined, but the recruitment is still fairly high. Kjedlandsåna has only a few mussels and contributes little to the population. The positive pattern in Oppsalåna is surprising, as the river is impacted by eutrophication. However, the redox potential shows that there are areas with good mussel habitat. Overall, the population is still vulnerable, due to the low numbers of mussels. The most important threats at these locations are, to a varying degree, road construction, eutrophication, drought and the lack of host fish.