Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkrindo, Astrid Brekke
dc.contributor.authorMehlhoop, Anne Catriona
dc.date.accessioned2021-12-13T12:03:35Z
dc.date.available2021-12-13T12:03:35Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4852-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2833981
dc.description.abstractSkrindo, A.B. & Mehlhoop, A.C. 2021. Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser. Erfaringer fra utvalgte vegprosjekter. NINA Rapport 2067. Norsk institutt for naturforskning. Naturinngrep er den største trusselen mot naturmangfold i Norge. Vegutbygging medfører store naturinngrep der leveområder for mange arter forsvinner, vegen blir en barriere for mange arter og utslipp av store mengder klimagasser. Samtidig fungerer også vegkantene som leveområder, spredningskorridorer og ledelinjer for andre arter. Restaurering av midlertidige inngrep og revegetring av vegens sideområde er viktig for å redusere de negative effektene av vegbygging og optimalisere vegens sideområde som leveområde. Revegeteringsmetoden Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser kan brukes både for å restaurere midlertidige inngrep og i vegkantene. Metoden har vært mye brukt i Statens vegvesens prosjekter i hele landet de siste 20 årene og består i at løsmassene deles inn i toppmasser og undergrunnmasser, mellomlagres i separate ranker og legges tilbake med toppmassene på top-pen. Kun frø og plantedeler fra toppmassene og omgivelsene rundt er kilde til vegetasjonsetableringen. Formålet med denne rapporten er å diskutere bruk av denne metoden med utgangspunkt i eksempler fra et utvalg vegprosjekter. Erfaringene omhandler problemstillinger som er relevant i mange vegprosjekter: Vegetasjonsutvikling over tid, gjenbruk av toppmasser blanda med flis, toppmasser direkte på sand, steinfylling og på leirfylling, bygging gjennom myr, når det er for lite toppmasser, revegetering av viltoverganger, bygging i jordbrukslandskap og utfordringer med fremmede og andre uønskede arter. Denne gjennomgangen viser at revegeteringsmetoden Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser fungerer godt etter hensikten og anbefales til videre bruk. Det er gjennomført få evalueringer og ingen overvåkinger, og det er derfor stor sannsynlighet for at det finnes et forbedringspotensial som ikke er utløst. Økt dokumentasjon og evaluering vil forbedre metoden for fremtidige prosjekter.en_US
dc.description.abstractSkrindo, A.B. & Mehlhoop, A.C. 2021. Natural revegetation from local topsoil. Experiences from selected road projects. NINA Report 2067. Norwegian Institute for Nature Research. Human encroachment into nature is the biggest threat to biodiversity in Norway. Road development leads to degradation of natural habitat and, in extension, to habitat loss, and causes greenhouse gas emission. Roads further constitute a barrier for many species. At the same time, road verges function as habitats and dispersal corridors for other species. Restoration of temporary interventions and revegetation of the road side area is crucial to reduce negative impacts of road construction, and optimize the road side area as habitat. Natural revegetation from local topsoil as a revegetation method has widely been used in projects by the Norwegian Public Roads Administration throughout the country for the past 20 years. Natural revegetation from local topsoil can be used both to restore temporary interventions and road verges. The method is based on dividing top- and subsoil and stockpile the layers sepa-rately. Then the topsoil is redistributed on top of the subsoil and only seeds and other propagules from this local topsoil and the surrounding vegetation are source of vegetation establishment. The purpose of this report is to discuss the use of this method based on examples from a selection of road projects. The experiences deal with issues that are relevant in many road projects: Vegetation development over time, topsoil mixed with wood chips, topsoil directly distributed on rocks, clay or sand, road construction through peatland, lack of available topsoil, revegetation of wildlife crossing structures, road construction trough agricultural landscape and challenges with alien and invasive species. In conclusion, this review shows, that the revegetation method works as intended and is recommended for further use. Few evaluations and no monitoring have been carried out and therefore, there is a high probability that of potential for improvement that has not been triggered yet. Increased documentation and evaluation will improve the method for future projects.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2067
dc.subjectGjenveksten_US
dc.subjectnaturrestaureringen_US
dc.subjectnaturlig revegeteringen_US
dc.subjecttoppmasseren_US
dc.subjectvegen_US
dc.subjectveien_US
dc.subjectvegkanten_US
dc.subjectveikanten_US
dc.subjectøkologisk restaureringen_US
dc.subjectecological restorationen_US
dc.subjectnatural revegetationen_US
dc.subjectroad sideen_US
dc.subjectroad vergeen_US
dc.subjecttopsoilen_US
dc.titleNaturlig revegetering fra stedlige toppmasser. Erfaringer fra utvalgte vegprosjekteren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber53en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2059]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel