Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2021

Abstract

Evju, M., Skrindo, A.B. & Solstad, H. (red.) 2021. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2045. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN) og ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking ble startet i 2020, og i 2021 ble ordinær overvåking igangsatt. Formålet er å gi oversikt over status og tidsutvikling for antallet forekomster, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2021. Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (lokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter skal undersøkes hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). Av de 80 uttrukne overvåkingslokalitetene for 2021, ble 78 undersøkt. I tillegg undersøkte vi ni lokaliteter som tilhører senere år i omløpet. Seks lokaliteter som gjensto fra 2020, ble også undersøkt. Totalt er med andre ord 162 av 400 lokaliteter undersøkt per 2021. I ti av disse gjenstår det noe arbeid. Det ble totalt registrert 71 polygoner av åpen grunnlendt kalkmark, fordelt på 36 lokaliteter; hvorav fire av disse delte areal mellom to ulike lokaliteter. I alt 510 vegetasjonsruter, fordelt på 60 polygoner, ble analysert, og i alt 4403 observasjoner av 236 plantetaksa ble observert i vegetasjonsrutene. Systematiske transekter med innsamling av data om rødlistede karplanter og fremmede karplanter med stor økologisk risiko (SE, HI, PH) ble gjennomført i 62 polygoner. Det ble registrert totalt 1471 funn av 30 rødlistede arter og totalt 923 funn av 37 fremmede arter. En ny indikator ble utviklet og innarbeidet i overvåkingen: dekning av problemarter. Problemarter registreres som samlet dekning av problemarter i sirkel (5-m-radius) rundt vegetasjonsrutene. Problemarter er definert som fremmede arter med lav risiko (LO) samt alle produksjonsarter som ikke er vurdert i Fremmedartslista. Det ble registrert 15 problemarter. De vanligste artene var syrin Syringia vulgaris og matgrasløk Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum. I forkant av feltsesongen 2021 ble det gjennomført en test av hvor godt høypresisjons-GPS fungerer for å gjenfinne vegetasjonsruter. Vi brukte tre test-polygoner: Én polygon der vi hadde utfordringer med GPS-en i 2020 (1‒5 m presisjon), og to polygoner (totalt 10 ruter) der rutene var merket med ca. 2 cm presisjon. Rutene lot seg gjenfinne, men med noe mer tidsbruk der presi-sjonen var dårligere. Bildene av rutene var til stor hjelp. Basert på erfaringene er det utarbeidet anbefalinger for merking og gjenfinning. Gjennomføring av første omløp av overvåkingen vil fortsette i 2022 med om lag 80 nye overvåkingslokaliteter.