Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorOlsen, Siri Lie
dc.coverage.spatialArktis, Arctic, Svalbarden_US
dc.date.accessioned2021-03-24T13:18:23Z
dc.date.available2021-03-24T13:18:23Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4736-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2735313
dc.description.abstractHagen, D. & Olsen, S.L. 2021. Miljøhensyn i anleggsprosjekt på Svalbard - med utgangspunkt i bygging av Kartverkets nye geodesistasjon i Ny-Ålesund. NINA Rapport 1957. Norsk institutt for naturforskning. Mer enn 60% av landarealet på Svalbard er fredet som nasjonalpark eller naturreservater. Tyngre infrastruktur ligger i all hovedsak i de etablerte bosettingene. I løpet av de siste årene har det vært byggeaktivitet og dels tung anleggsvirksomhet i Longyearbyen og i flere av de andre bosettingene. Svalbardmiljøloven krever konsekvensutredning (KU) før store utbygginger. Der-som utbyggingen godkjennes kan Sysselmannen sette krav i form av vilkår til utbyggere for å redusere eventuelle negative effekter av inngrep i naturen. Sysselmannen krevde at tiltaket skulle konsekvensutredes og satte omfattende vilkår når det gjaldt miljø. Vilkårene knyttet til terreng og vegetasjon ble utgangspunkt for en rekke helt konkrete tiltak som gjennomgås i denne rapporten; minimering av arealbruk, gjenbruk av toppjord og vegetasjon i anleggsområdet, «Grønt kurs» og opplæring av entreprenører i samspill med byggherre, dokumentasjon av prosessen og av effekter fra tiltakene. For å overvåke etablering av ny vegetasjon etter anleggsarbeidet ble det lagt ut til sammen 27 permanente ruter (i intakt vegetasjon, i tilbakeført toppjord og der det ikke er lagt på jord). I rutene ble det registrert total dekning (%) av karplanter, moser, lav, strø, bar jord og biologisk skorpe, samt dekning og frekvens av karplanter, moser og lav. Fire år etter avsluttet anleggsfase kan det oppsummeres at gjenbruk av toppjord har en god estetisk effekt og også en antydning til gunstig effekt på vegetasjonsetablering. Det vil ta svært lang tid å etablere ny vegetasjon, og det bør gjøres nye vegetasjonsundersøkelser om noen år for å følge utviklingen. Selv om Kartverket tidlig i prosjektet oppfattet miljøkravene fra Sysselmannen som strenge, spesielt tidlig i prosjektet, er det svært interessant å se hvordan de i løpet av prosjektet klarte å vri kravene til å bli en styrke. Kartverket tok eierskap til prosjektet på en måte der miljøhensyn ble brukt i profileringen av geodesistasjonen. Slik Kartverket framstiller det i ettertid hadde dette stor betydning både internt i egen organisasjon og utad mot myndigheter og andre aktører i området og bidro til forbedring av prosjektet. I de siste årene har Longyearbyen lokalstyre godkjent flere utbyggingsprosjekter. I vedtakene er det beskrevet liknende vilkår som ble stilt til Kartverket i Ny-Ålesund. Tiltakene i Longyearbyen er imidlertid ikke fulgt opp like tett og har ikke vært integrert i totalprosjektet på tilsvarende måte som i Ny-Ålesund. I det store tilbakeføringsprosjektet som Store Norske Spitsbergen Grubekompani gjennomfører i Svea / Lunckefjell, er miljøkrav imidlertid tett integrert i hele prosjektet og erfaringene fra Ny-Ålesund med samarbeid, «Grønt kurs» og integrering av miljøhensyn er vide-reført og bidrar til kvaliteten på arbeidet. All anleggsvirksomhet i naturområder medfører inngrep med negative effekter for naturmiljø. På Svalbard skal miljøhensyn tillegges svært stor vekt i all arealbruk. Basert på erfaringer fra Svalbard sammen med liknende prosjekter på fastlandet ser vi at mer miljøvennlige anleggsprosjekter forutsetter at 1. myndighetene setter klare og etterprøvbare vilkår, 2. det tas høyde for den tidsbruken som trengs for å forankre miljøhensyn gjennom hele prosjektet, 3. beste tilgjengelige kunnskap (både forskningsbasert og erfaringsbasert) om restaureringsmetoder må tas i bruk, og 4.det må alltid gjøres grundige vurderinger for å tilstrebe minst mulig nye inngrep.en_US
dc.description.abstractHagen, D. & Olsen, S.L. 2021. Considering environmental impact in construction work at Sval-bard – using The Norwegian Mapping Authority’s Geodetic Earth Observatory in Ny-Ålesund as a demonstration site. NINA Report 1957. Norwegian Institute for Nature Research. More than 60% of Svalbard’s land area is protected as national parks or nature reserves, and heavy infrastructure is located in the few established settlements. During the last years heavy construction work has been carried out in Longyearbyen and several of the other settlements. The Svalbard Environmental Act calls for Environmental Impact Assessments (EIA) in large development projects. When the Governor of Svalbard approve a new project they formulate terms and conditions for the developer to mitigate negative environmental impacts. The establishment of The Norwegian Mapping Authority’s Geodetic Earth Observatory in Ny-Ålesund in 2012-2015 involved new infrastructure and installations in a wilderness area. The Governor called for EIA and put forward a list of terms and conditions regarding environmental impacts. The terms and conditions related to terrain and vegetation were the basis for specific actions that are addressed in this report; minimizing land-use, re-use of topsoil and vegetation in the area, “Green training” and training of contractors in cooperation with project owner, documentation of the process and evaluation of the effects of these actions. To monitor the vegetation recovery after construction in total 27 permanent plots were established (in intact vegetation, in areas with topsoil, in areas with no topsoil added). In all plots we recorded total cover (%) of vascular plant species, bryophytes, lichens, litter, open soil and biological soil crust, and also the cover and frequency of single species. After four years the status is that added topsoil has a positive visual effect, and there are also indications of improved vegetation recovery. It will take a long time for a new vegetation cover to develop, and the permanent plots should be monitored over time to follow the recovery. Initially the Norwegian Mapping Authority perceived the terms and conditions from the Governor as very strict, but during the project they managed to turn them into positive improvements. The Mapping Authority took ownership of the project and used the mitigations of environmental impacts in the promotion of the Geodetic Earth Observatory. This strategy had great impact both within the project organisation and towards authorities and partners, and contributed to improving the project. During the last years Longyearbyen Community Council has approved a number of development projects, including terms and conditions corresponding to those put forward to the Mapping Authority in Ny-Ålesund. However, in Longyearbyen these have not been as integrated in the pro-jects nor inspected at the same level as in Ny-Ålesund. Contrastingly, in the large nature restoration project carried out by Store Norske Spitsbergen Grubekompani in Svea/Lunckefjell, environmental terms and conditions are an integrated part of the project. The experiences from Ny-Ålesund, including cooperation between actors, “Green training” of construction workers and in-tegration of environmental considerations, increase the quality of the Svea project. Any construction activity in natural areas have negative impacts on nature values. At Svalbard the environmental consideration has special priority. Based on the experiences from Svalbard and the Norwegian mainland we have identified some key points to reduce negative impacts of construction projects: 1. the need for strict terms and conditions from the authorities, 2. take the time needed to integrate an environmental approach into the project organization, 3. make use of all available knowledge (including scientific and experience based) about restoration methods and techniques, and 4. careful assessments must be made to avoid new degradation of nature.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1957
dc.subjectavbøtende tiltaken_US
dc.subjectnaturrestaureringen_US
dc.subjectvegetasjonsovervåkingen_US
dc.subjectvilkåren_US
dc.subjectecosystem restorationen_US
dc.subjectmitigationen_US
dc.subjecttermsen_US
dc.subjectvegetation monitoringen_US
dc.titleMiljøhensyn i anleggsprosjekt på Svalbard - med utgangspunkt i bygging av Kartverkets nye geodesistasjon i Ny-Ålesunden_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber46en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1877]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record