Gjenåpning og naturlik restaurering av Uglabekken. Bakgrunn, miljømål og restaureringsprinsipper for biologisk mangfold og fisk ved tiltaket
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2726114Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Bergan, M. A & Nøst, T. H. 2021. Gjenåpning og naturlik restaurering av Uglabekken. Bakgrunn, miljømål og restaureringsprinsipper for biologisk mangfold og fisk. NINA Rapport 1817. Norsk institutt for naturforskning.
Uglabekken, i Moksnesdalen mellom Bekkefaret og Selsbakklia (Trondheim), ble lagt i rør på slutten av 60-tallet, og det omkringliggende nedbørfeltet ble gradvis urbanisert. I forbindelse med anlegging av tursti og tilrettelegging for allmenhetens bruk av grøntområder på Byåsen etter 2016, er bekken gjenåpnet i 2019/2020 på en tidligere lukket strekning.
Ved planleggingen av tiltaket i Uglabekken var det formålstjenlig å ta sikte på tilrettelegging for fisk (ørret) og ulike vanntilknytta invertebrater etter gjenåpning, noe som tidligere har vært en del av naturtilstanden til Uglabekken. Dette setter krav til en naturlik restaurering. Denne NINA-rapporten oppsummerer de faglige råd som ble gitt i forprosjektet for gjenåpningen av bekken. Rapporten oppsummerer Uglabekkens biologiske- og vannøkologiske tilstand og kvaliteter, som danner grunnlaget for miljømål etter gjenåpningen. Videre beskriver rapporten viktige hensyn og restaureringsprinsipper som ble foreslått å anvendes, for å nå fastsatte miljømål i små vassdrag med et livskraftig fiskesamfunn av ørret og tilfredsstillende biologisk mangfold av bunndyr.
Følgende hovedpunkter ble utpekt som viktige for å ivareta biologisk mangfold i Uglabekken ved gjennomføringen av gjenåpning og naturhermende restaurering av bekkeløpet:
•Følge naturlig bekkeløp ved gjenåpningen, anlegge tilstrekkelig med dypområder og kulper i tiltaksområdet, med rikelig innslag av strykstrekninger, for å gjenskape den naturligevariasjonen i strømbildet i bekken og gi varierte habitattyper for akvatisk mangfold.
•Minst mulig skuttstein i bekkeløpet, og mest mulig elvestein. Anvende naturlig elvesteini ulike størrelser, med spesielt fokus på mindre steinstørrelser på strykstrekninger somer egnet for gyting av bekkelevende ørret
•Utstrakt bruk av dødt trevirke, både røtter og trestammer, som samles opp etter anleggsarbeidet og forankres langs bekkekantene og i dammer i tiltaksområdet
•Legge til rette for naturlig reetablering av en velutviklet kantvegetasjon langs bekkeløpet,som stedvis bør være overhengende, med åpninger på partier der turstier går langs bekken.
•Sikre akseptabel vann- og habitatkvalitet i tiltaksområdet, gjennom sanering av kloakktilførsler, punktutslipp og annen urban avrenning fra nedbørfeltet i og ovenfor tiltaksområdet.
•Ivareta sikker helårsavrenning dersom dette blir en flaskehals for (spesielt) ørret og kreps, gjennom for eksempel et fastsatt minstevanns-slipp fra Kyvatnet.
•Oppfølging og kvalitetssikring av restaureringen gjennom vannøkologiske og biologiskeundersøkelser i årene som kommer, med avbøtende tiltak, utbedringer og forsterkningerdersom hydromorfologiske mangler eller biologiske problemer avdekkes i tiltaksområdetav Uglabekken