Problemkartlegging og ungfiskovervåking i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2020

Abstract

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2021. Problemkartlegging og ungfiskovervåking i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2020. NINA Rapport 1936. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger (august-oktober) og problemkartlegging gjennomført i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i 2020. Arbeidet omfattet 37 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 16 forskjellige bekker og små vassdragssystemer til Gaula. Samtidig ble strekninger utover stasjonene problemkartlagt og befart for å avdekke risiko eller årsaker til bortfall av ungfisk hos laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement, der avdekkede, potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand er angitt og beskrevet, dersom mulig. (Sjø-) ørret dominerer uten unntak foran laks i de undersøkte vassdragene i 2020, noe som skyldes at fokuset er rettet mot typiske sjøørretbekker i Gaula. Det er varierende resultater og mindre positiv utvikling i ungfisktettheter for enkelte bekker, mens andre bekker (både tiltaksbekker og andre) viser en positiv trend i utviklingen av ungfiskbestanden. Som tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag langs Gaula. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat og elvestein i ulike størrelser) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og etablering av frie vandringsveier), i mange vassdrag i årene fremover. Etter hvert som nye vassdrag inkluderes og problemkartlegges i overvåkingen, avdekkes stadig flere inngrep, endringer og påvirkninger. Problemkartleggingen de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og vi ser en trend mot et kraftig økende press på Gaulas nedbørfelt og sidebekker. Den relative betydningen av nye belastninger er nå mye større enn for 50-100 år siden, siden mange inngrep i dag gjøres i de resterende deler av hittil intakte eller mindre berørte sjøørretvassdrag. Arealbehovet for en rekke ulike samfunnsinteresser ser i stor grad ut til å overskride hensynet til bevaring og styrking av vannmiljøtilstanden. Bygging av ny vei langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørretbekker, utgjør nå en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene til Gaula. Per nå kan det se ut som det viktigste tiltaket vi står ovenfor er å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep, endringer og belastning. Dette tiltaket alene er ikke nok. Samtidig ser vi svært positive effekter av ulike rettede tiltak i bekkene, og stadig nye tiltak igangsettes, samtidig som tiltaksplaner nå er utarbeidet for mange bekker. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere rettede tiltak i en rekke sidevassdrag og bekker, for enten å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og/eller oppvekstsvilkår for sjøørret. Utbedring av vandringshindre og -barrierer, tiltak mot forurensning og naturhermende restaureringstiltak er viktige virkemidler for å styrke sjøørretbestanden, og for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til Gaulavassdraget. Det må samtidig rettes et stort fokus på vern av vassdrag og nedbørfelt for å ha realistiske forventninger om å nå fastsatte miljømål etter vann-forskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget. Dette arbeidet starter i tilløpsbekkene, som i dag er nøkkelområdene for sjøørreten i Gaula, og fortsetter med god forvaltning av sjøørreten i sjøen og ved sportsfiske i elva.