Bruk og vern i utmarksområder. Sluttrapport. Strategisk instituttprogram for perioden 2009-2011

Abstract

Programmet har finansiert tre delprosjekter med målsetting å: • Utvikle og teste metoder for ferdselsregistreringer og kartlegging av bruk i verneområder • Oppsummere og sammenfatte internasjonale erfaringer med metoder for målstyrt forvaltning • Vurdere nyere internasjonale erfaringer med endrede modeller for styresett i store verneområder • Sammenligne styresett og samspill mellom forvaltningsmyndigheter og reiselivet i utvalgte norske og europeiske nasjonalparker. I dette programmet oppsummerer vi mye av erfaringene med effekter av bruk og ferdsel på villrein i verneområder. Vi har fokusert spesielt på ulike metoder for å kartlegge og analysere ferdsel og hvordan dette kan brukes i arbeidet med å utvikle mer presis og målstyrt forvaltning. Det er vurdert både praktiske og kostnadsmessige sider ved dette i tillegg til datakvalitet og hvilke typer data, presisjonsnivå osv. som er hensiktsmessig i forhold til forvaltningens behov. Et prosjekt i programmet har også foretatt en kritisk gjennomgang av begrepet og feltet ‘målstyrt forvaltning’ og vurdert hvilke typer modeller, teknikker, databaser og generelle erfaringer som kan egne seg for norske forhold. Et annet prosjekt har sammenlignet reiseliv og forvaltning av store nasjonalparker i Norge og Skottland. Her er fokus spesielt på hvordan man kan balansere og utvikle forholdet mellom reiseliv og tradisjonelt vern. Et tredje prosjekt har gjennomgått og vurdert historikk og globale utviklingstrekk i styringsmodeller for store verneområder. Godt styresett (‘governance’) blir i økende grad ansett som en av de aller viktigste faktorene for høy måloppnåelse og lav konfliktgrad i forvaltning av både verneområder og miljøet generelt. Denne analysen viser at verneområde forvaltningen har mange globale fellestrekk, men også at forvaltningsregimene i Europa, Nord- og Sør Amerika, Asia og Afrika til dels har tatt litt ulike retninger. Programmet peker på en del sentrale utfordringer i arbeidet med bruk og vern av utmarksområder: • Vi har begrenset kunnskap om hvordan norsk natur faktisk brukes. • En mer målstyrt og kunnskapsbasert forvaltning krever en mer systematisk kartlegging av ferdsel og bruk enn det som hittil er gjort de fleste steder i landet. • Verneområde forvaltningen er på vei fra en ‘opprettelsesfase’ til en ‘driftsfase’ og nasjonalparkene bør prioriteres i arbeidet med databaser knyttet til bruk og vern. • Det finnes flere modeller for målstyring av sosial-økologiske systemer hvor man kan hente prinsipper og teknikker, men de må tilpasses norske juridiske, kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. • Forvaltningsmodeller for bruk og vern av utmarksområder vil bare lykkes på sikt i den grad de bygger på tverrfaglig menneske-miljø kunnskap. • Utvikling og utprøving av nye forvaltningsmodeller for de store verneområdene bør i større grad også inkludere en diskusjon om nøkkelelementene i godt styresett.