Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard
Research report
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
Abstract
Moe, B., Hanssen, S.A., Gabrielsen, G.W. & Loonen, M.J.J.E. 2020. Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard. Årsrapport for 2018. NINA Rapport 1847. Norsk institutt for naturforskning
Kartverket har drevet geodetisk observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard siden 1994. Et nytt og oppdatert geodesianlegg er bygd ved Brandallaguna, inkludert ny vei mellom anlegget og flyplassen i Ny-Ålesund. Veien og geodesianlegget er etablert i et område som er verdifullt for fuglelivet. I tillatelsen for etablering av det nye anlegget fra Sysselmannen på Svalbard er det satt vilkår om overvåkningsprogram som følger effekter av inngrepet på hekkende tyvjo og vadefugl, samt fugl i Brandallaguna og vannene ved Knudsenheia. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har designet overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Kartverket for å innfri dette vilkåret. Overvåkningsprogrammet inkluderer kontrollområder for å se resultatene i lys av naturlig variasjon og effekten av tiltaket. Overvåkningen startet i 2013. Formålet i 2018 var å skaffe data under andre året av driftsfasen i det berørte området samt i de utvalgte kontrollområdene, vurdere eventuelle effekter på fugl og foreslå eventuelle avbøtende tiltak.
Hovedresultatet fra overvåkningen i 2018 er at det var noen færre hekkende par ved Brandal sammenlignet med 2017, men antallet hekkende par ved Brandallaguna økte med ett par. Nedgangen på Brandal skyldtes at det ikke ble registrert hekking av smålom i 2018. I kontrollområdene Gluudneset og Solvatnet var det en økning i 2018 sammenlignet med 2017.
Brandallaguna framstår fortsatt som et viktig fugleområde til tross for arealinngrep og tidligere anleggsaktivitet. Den potensielle forstyrrelsen fra driften av geodesistasjonen er relativt liten. Mesteparten av aktiviteten foregår innendørs og biltrafikken er veldig begrenset. Vi fant ikke noe grunnlag for å gi råd om eventuelle avbøtende tiltak i 2018.
Antall hekkende tyvjo har en negativ utvikling på Brandal i overvåkningsperioden, men vi knytter ikke det til etablering eller drift av geodesistasjonen. For vadere har det også vært noen negative utviklingstrekk, med ingen hekkende par med vadere i 2016. Mens antallet hekkende par fjæreplytt har økt igjen i 2017 og 2018, er det fortsatt ingen hekkende par steinvender.
Snøspurv og fjæreplytt lyktes med å få fram unger ved Brandallaguna i 2018. Parene med tyvjo (Brandalsletta) og rødnebbterne (Brandallaguna) hadde ingen hekkesuksess, og eggene ble antakelig tatt av fjellrev. Fjellrev eller polarmåke tok eggene til rødnebbternene ved kontrollområdet Solvatnet. I rapporten nevnes flere faktorer som kan spille inn og være årsak til at Solvatnet kanskje må revurderes som eksempel på velfungerende fuglereservat i nær tilknytning til infrastruktur og menneskelig aktivitet. Disse erfaringene er relevante for Brandallaguna. Etter andre år i driftsfasen ser det foreløpig ut til å være få negative konsekvenser og tilsynelatende en bra sameksistens mellom anlegget og fuglelivet. Moe, B., Hanssen, S.A., Gabrielsen, G.W. & Loonen, M.J.J.E. 2020. Monitoring of birds in connection with establishment of new geodetic observatory in Ny-Ålesund, Svalbard. Annual report 2018. NINA Report 1847. Norwegian Institute for Nature Research.
Norwegian Mapping Authority (NMA) has operated a geodetic observatory at Ny-Ålesund in
Svalbard since 1994. A new and modernized geodetic observatory has now been constructed at Brandallaguna, including a new road between the new facilities and the airport in Ny-Ålesund. The road and the geodetic observatory are established in an important bird area, and the permission from the Governor of Svalbard required a bird monitoring program for evaluating the potential effects of the intervention on nesting arctic skuas and waders, as well as birds at Brandallaguna and the lakes in the vicinity to Knudsenheia. Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has designed this bird monitoring program on behalf of NMA to meet the term. The program includes control areas to evaluate the effects in light of natural variation and the effects of the intervention. The monitoring started in 2013. The aim for 2018 was to provide data during the second year of the operating phase in the affected area and the control areas, assess potential effects on birds and suggest potential mitigating actions.
The main result from the monitoring in 2018 is that the breeding numbers were slightly lower at Brandal compared to 2017, but increased by one at Brandallaguna. The decrease at Brandal was caused by no breeding pairs of red-throated divers in 2018. In the control areas Gluudneset and Solvatnet there was an increase in 2018 compared to 2017. Brandallaguna still appears as an important bird area despite habitat changes and previous construction work. The potential disturbance from the operating geodetic observatory seems to be low. Most of the activities occur indoor and motor vehicle traffic is limited. We did not suggest any mitigating actions in 2018.
The number of breeding arctic skuas has shown a negative trend at Brandal, but we do not link this to the construction or operation of the geodetic observatory. Waders have also shown some negative trends, with no breeding pairs in 2016. While the number of breeding purple sandpipers has recovered in 2017 and 2018, there are still no breeding turnstones.
Snowbunting and purple sandpiper succeeded in raising offspring at Branddallaguna in 2018. The arctic skua and arctic tern had no success and probably lost their eggs to the arctic fox. Arctic fox or glaucous gull also predated the nest of the arctic terns in the control area at Solvatnet. We discuss several factors that may have contributed to a negative trend, and Solvatnet might be reconsidered as an example of a well-functioning bird sanctuary located close to infrastructure and human activity. This knowledge is relevant for Brandallaguna. After the second year of the operational phase few negative effects have been revealed, and the birdlife seem to co-existence apparently well with the geodetic observatory.