Show simple item record

dc.contributor.authorSundt-Hansen, Line Elisabeth
dc.contributor.authorBerg, Ole Kristian
dc.contributor.authorDavidsen, Jan Grimsrud
dc.contributor.authorEikås, Linda
dc.contributor.authorHeggberget, Tor G.
dc.contributor.authorHellen, Bjart Are
dc.contributor.authorKambestad, Marius
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorRønning, Lars
dc.contributor.authorSægrov, Harald
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.date.accessioned2020-06-05T10:18:12Z
dc.date.available2020-06-05T10:18:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-3289-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2656964
dc.description.abstractSundt-Hansen, L. E., Berg, O.K., Davidsen, J.G., Eikås L., Heggberget, T.G., Hellen, B.A., Kambestad, M., Karlsson, J., Rønning, L., Sægrov, H. & Ulvan, E.M. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen. Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019. NINA Rapport 1551. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i reguleringspåvirkete deler av Namsenvassdraget i perioden 2014-2019. Undersøkelsesområdet har omfattet strekningen fra Øvre Namsen mellom Namskroken og Nedre Fiskumfoss, samt de regulerte sideelvene Frøyningselva og Tunnsjøelva. Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS på oppdrag for NTE Energi AS. Bakgrunnen for oppdraget er at Miljødirektoratet i 2013 utferdiget et pålegg om reguleringsundersøkelser med hovedfokus på småblank, som er en elvelevende, småvokst bestand av laks som bare finnes i øvre deler av Namsenvassdraget I undersøkelsesperioden har man startet undersøkelsene øverst i vassdraget og arbeidet seg systematisk nedover mot den nedre utbredelsesgrensen for småblank. På grunn av store habitatvariasjoner i undersøkelsesområdet var det nødvendig å benytte flere ulike undersøkelsesmetoder i Øvre Namsen. Metodene vi benyttet var i hovedsak strandnært elektrisk fiske, elektrisk båtfiske, drivtellinger og garnfangst. I undersøkelsene ble det også benyttet fjernmålingsmetoder (radiomerker med og uten sensor for aktivitet, akustiske merker, PIT-merker) for å kunne kartlegge habitatbruk, vandring og bevegelse hos småblank. Nye genetiske verktøy og metoder (enkelt-nukleotide-polymorfismer (SNPer), mitkondrielt DNA) ble videre benyttet for å gi ny kunnskap om bestandsstruktur, genetisk variasjon og for å skille mellom småblank, anadrom laks og hybrider mellom småblank og anadrom laks, i området Nedre Fiskumfoss og Aunfoss («hybridsonen») for å vurdere effekt av laksetrapp og konkurranse fra anadrom laks. Undersøkelsene viser at det er betydelige forskjeller i forekomst av småblank i de ulike delene av vassdraget. De største tetthetene i hovedelva ble funnet ved Mellingselva, Bjørnstad, Frøyningselva, Brekkvasselv og Trongfossen. I de undersøkte sidevassdragene Frøyningselva og Mellingselva ble det funnet forholdsvis høye tettheter av småblank. I hovedelva er det til dels svært tynne bestander av småblank oppstrøms samløpet med Mellingselva, i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjelmyrfossen og Bjørhusdal, samt i de oppdemte områdene oppstrøms kraftverksdammene i Åsmulfossen og Aunfossen. Det var også svært liten forekomst av småblank i de undersøkte delene av Tunnsjøelva. Substratet i dette området ligner substratet nedstrøms utløpet av Mellingselva, der det ble fanget mye småblank, og virker å kunne være et gunstig leveområde for småblank. Resultatene fra drivtellinger og elektrofiske tilsier at det er lav til meget lav tetthet av småblank i hovedløpet av Namsen på strekningen mellom utløpet Mellingselva og Aunfoss. Disse metodene gir anslag på henholdsvis 13 000 og 20 000 småblank over 10 cm, med forbehold om usikkerhet knyttet til beregningene. Det ble også generelt fanget svært lite årsyngel av småblank i hovedelva Namsen, sammenlignet med sidevassdragene Frøyningselva og Mellingselva. Med forbehold om metodiske utfordringer indikerer dette at rekrutteringen i hovedelva er lav og kan være en flaskehals for bestanden. Videre kartlegging av gyteaktivitet og gytesuksess (rekrutering) i hovedelva bør prioriteres i fremtidige prosjekter. Undersøkelsene av vandringer og habitatbruk hos småblank viser at den er mer stasjonær enn det som er kjent hos andre relikte laksestammer. Småblank oppholdt seg innenfor et område på 1123 m2 halvparten av tiden og i 95 % av tiden innenfor et område på 4416 m2. Den maksimale avstanden mellom peilepunktene for individuelle fisk var i gjennomsnitt 242 meter, noe som i praksis innebærer at fiskene oppholdt seg innenfor samme del av elva gjennom hele undersøkelsesperioden. Hjemmeområdet var større for fisk i den øvre delen av undersøkelsesområdet, og arealet de brukte økte med alderen på fisken. Det var imidlertid stor individuell variasjon i størrelsen på hjemmeområdet. Forekomst av kjønnsmodne småblank ble undersøkt i området Snåsamoen og Mellingselva og de ble her observert fra 15. september til 29. oktober, mens det fra 24. november kun ble observert utgytt fisk. Dette kan tyde på at gytetidspunktet til småblank i dette området i hovedsak er i løpet av september og oktober. De genetiske analysene viser at småblankbestanden er delt opp i fire forskjellige underbestander, i tillegg til to bestander i Frøyningselva. Oppdelingen av de ulike underbestandene henger i stor grad sammen med fysiske barrierer for vandring. Det er størst genetisk forskjell mellom de nedre og øvre bestandene. Den genetiske strukturen til småblank er i stor grad styrt av en enveis genflyt fra øvre til nedre områder. Dette betyr at bestandene i de øvre delene ikke mottar nytt genetisk materiale fra noen annen bestand, og de er derfor avhengig av å opprettholde egne store livskraftige bestander. Bestandene i de nedre delene kan derimot tilsynelatende være livskraftige på grunn av at de helt eller delvis blir opprettholdt av immigranter fra bestander oppstrøms. Det ble fanget svært få individer av småblank i områder der anadrom laks har tilgang, fra Aunfoss og ned til Nedre Fiskumfoss («hybridsonen»). Genetiske analyser avdekket at individene i dette området enten var rene anadrom laks eller hybrider mellom anadrom laks og småblank. Siden 1998 har andelen laks med rent småblankopphav i dette området sunket dramatisk fra 20 % til omtrent null, og det samlede arvematerialet av laks med småblankopphav i hybridsonen ble estimert til 21,4 % i garnfangsten fra 1998 og til 2,6 % i garnfangsten fra 2015 og 2017. Den store dominansen av anadrom laks, og det faktum at denne hybridiserer med småblank forventes å føre til en utryddelse av småblank i området fra Aunfoss og ned til Nedre Fiskumfoss hvis ingen tiltak settes inn. I tillegg er det vist at anadrom laks med delvis småblankopphav kan vandre ut og returnere til Namsen. De viktigste reguleringseffektene i Øvre Namsen er endringer i vannføringsforhold, vanndekt areal, oppdemmingseffekter og effekter av kraftverksdrift. Den aller viktigste av disse reguleringseffektene er fraføring av vann fra Namsvatnet (Namsen), Frøyningen (Frøyningselva) og Tunnsjøflyan (Tunnsjøelva). I tillegg er levevilkårene for småblank påvirket av terskelbygging, bygging av laksetrapper og introduksjon av ørekyt. Fraføring av vann har i størst grad påvirket habitatet til småblank nedstrøms Storfossen i Namsen og nedstrøms Seterfossen i Tunnsjøelva, mens dette har gitt betydelig mindre forandringer i Frøyningselva. Habitatet på strekningen fra Storfossen til ovenfor samløpet med Mellingselva har tilsynelatende god kvalitet i form av substrat, men det er likevel en svært tynn bestand av småblank. Siden de øvre bestandene ikke mottar immigranter fra de nedre bestandene er de spesielt sårbare og har behov for ytterlige vern mot negative påvirkninger, samtidig som de nedre bestandene bør styrkes for å bevare den samlede genetiske variasjonen og integriteten til småblank. Det er flere mulige fysiske og biologiske tiltak som kan iverksettes for å sikre, styrke og gjenoppbygge småblankbestandene. Vi anser at de mest aktuelle tiltakene for å sikre en langsiktig overlevelse av småblank er stenging av laksetrapper, innføring av miljøbasert vannføring på elvestrekninger, fjerning eller modifisering av terskler, iverksettelse av fysiske habitattiltak og, bevaring av urørte sidevassdrag. Videre foreslår vi at det bør vurderes å etablere en levende og frossen genbank for småblank som sikrer at de ulike delbestandene ikke går tapt. Ut fra den observerte raske utviklingen av hybridisering mellom anadrom laks og småblank anbefaler vi å stenge laksetrappen i Nedre Fiskumfoss. Våre observasjoner indikerer at småblank med delvis anadrom opphav vandrer ut og vil over tid derfor kunne forsvinne og gjøre det mulig for en re-etablering av småblank på strekningen opp til Aunfoss, enten ved naturlig rekruttering eller ved utsettinger.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1551
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectRelikt laksen_US
dc.subjectSmåblanken_US
dc.subjectAureen_US
dc.subjectØrekyten_US
dc.subjectBestandsstatusen_US
dc.subjectForekomsten_US
dc.subjectUtbredelseen_US
dc.subjectHabitatbruken_US
dc.subjectGenetikken_US
dc.subjectVassdragsreguleringen_US
dc.subjectTerskleren_US
dc.subjectFremmede arteren_US
dc.subjectAvbøtende tiltaken_US
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen. Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber147en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1741]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record