Friluftsliv og turisme i Nordfjella villreinområde

Abstract

Wold, L. C., Gundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O. Panzacchi, M., Dokk. J. G. & O. Andersen. 2012. Friluftsliv og turisme i Nordfjella villreinområde - NINA Rapport 850. 37 s. Rapporten oppsummerer resultater fra undersøkelser som ble gjennomført av bruk og ferdsel i Nordfjella villreinområde sommeren 2010 og vinteren 2011. Det er lagt vekt på enkel visuell fremstilling i kart og figurer. Beskrivelsene av ferdsel omfatter volum av besøkende, romlig fordeling i terrenget og også karakteristikker av typiske brukere. I tillegg rettes det fokus mot aktuelle forvaltningsløsninger som ivaretar interesser knyttet til ferdsel og villrein. Nordfjella villreinområde er på mange måter et typisk fjellområde i Sør-Norge når det gjelder friluftsliv, turisme og lokal bruk. Store hytteområder og turistsentra er lokalisert i randsonene til området, spesielt i Hallingdal, og genererer på ulikt vis trafikk inn i fjellet. Viktige attraksjoner er Hallingskarvet nasjonalpark og Aurlandsdalen, og som sammen med Finse stasjon gir en sterkt kanalisert trafikk langs T-merka stier i området. Vi har estimert at over 80 % av alle turene i Nordfjella foregår langs merka stier. I tillegg har Rallarvegen 25 000 syklister som sykler hele eller deler av strekningen Haugastøl – Myrdal i løpet av noen hektiske sommeruker. Data fra de automatiske tellerne viser at bruken av stiene er ekstremt dynamisk over tid, og viktige variable for å forklare bruksintensitet er dag-natt, hverdag-helg, høysesong-lavsesong og værforhold. Rallarvegen er et godt eksempel på sykliske svingninger i ferdselen, mellom dag og natt, og mellom hverdag og helg utover høsten. Vi observerte også at stien fra Prestholtseter til Hallingskarvet hadde om lag 20 % av alle sommerpasseringer på en og samme solskinnsdag. For hele området sett under ett har områdene i vest lav grad av tilrettelegging og få folk i sommersesongen, mens spesielt midtområde med T-merka stier har høyest intensitet. Også vintertrafikken er knyttet til stikka og oppkjørte skiløyper, og volumet er i stor grad knyttet til helger og ferietid etter vinterferien. Lokal bruk er ofte forbundet til tradisjoner innen jakt, fiske, oppsyn med husdyr og seter. Lokalbefolkningen er i mindre grad knyttet til merka stier. Majoriteten av de som besøker Nordfjella ønsker god tilrettelegging i form av T-merka stier, kart og informasjon, samt overnattingsmuligheter. Et fåtall overnatter i telt. Vi har identifisert segmenter av de besøkende som etterspør langt mer tilrettelegging og informasjon i utvalgte områder, samtidig som andre ønsker at område har et villmarkspreg. Det er slik i Nordfjella som i andre fjellområder i Sør-Norge at det er utlendingene som i særlig grad ønsker at området skal ha et villmarkspreg, motsatt, nordmenn og lokalbefolkningen ønsker sterkere tilrettelegging i form av stimerking, informasjon og overnattingsmuligheter. Rapporten avslutter med beskrivelser av forholdet mellom ferdsel og villrein i utvalgte fokusområder spesifisert i Strand m. fl. (2011). NØKKELORD : friluftsliv, målstyrt forvaltning, Nasjonalpark, verneområde, villmark, villrein, outdoor recreation, adaptiv management, National Park, protection, wilderness, wild reindeer