Elvemuslingens leveområde. Hvilke landskaps- og habitatvariabler påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling?
Research report
Published version
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2647793Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Sammendrag
Magerøy, J.H., Wacker, S., Foldvik, A. & Larsen, B.M. 2020. Elvemuslingens leveområde. Hvilke landskaps- og habitatvariabler påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling? NINA Rapport 1744. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemuslingen har gått sterkt tilbake i store deler av utbredelsesområdet sitt både i Nord-Amerika og Europa. Norge har ca. 25 % av de gjenværende bestandene av elvemusling i Europa. Likevel er også trenden i Norge negativ. Muslingen har forsvunnet fra minst 25 % av de historiske lokalitetene, og rekrutteringen er så lav i mange vassdrag at muslingen står i fare for å forsvinne fra over halvparten av de gjenværende lokalitetene. Elvemusling er derfor angitt som sårbar på norsk rødliste for truede arter, samtidig som den er en ansvarsart for Norge gitt den sterke ned-gangen i mesteparten av Europa.
Regulering og andre hydromorfologiske endringer av vassdrag kan ha store negative konsekvenser for bestander av elvemusling, men i noen tilfeller kan også endringene ha en positiv effekt da påvirkningen på elvemusling kan være kompleks og mange faktorer virker inn. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for å forvalte vassdrag i Norge på en slik måte at de negative konsekvensene av bl.a. vassdragsreguleringer påvirker bestander av elvemusling minst mulig.
For å forhindre eller redusere negative konsekvenser av inngrep i vassdrag, er det viktig å ha god kunnskap om hvor elvemusling finnes, status til disse bestandene og hvordan miljøfaktorer påvirker utbredelsen, tettheten og rekrutteringen hos elvemusling. I dette FoU-prosjektet ble det gjennomført fire delprosjekt for å bedre kunnskapen om elvemusling og øke forståelsen av hvordan denne kunnskapen kan bidra til en bedre forvaltning av arten i regulerte vassdrag i Norge:
1. Oppdatere kunnskapsstatus om alle lokaliteter med elvemusling i Norge. Status for alle nåværende (419) og historiske (247, inkludert sikre og usikre lokaliteter) lokaliteter ble gjennomgått og oppdatert. Resultatene ble publisert i en egen rapport (NINA Rapport 1669).
2. Oppsummere nåværende internasjonal kunnskapsstatus om landskaps- og habitatvariabler, inkludert vertsfisk, som påvirker utbredelse, tetthet og rekruttering hos elvemusling. Litteratur-oppsummeringen viser at både landskapsvariabler i nedbørfeltet og habitatvariabler langs elvestrengen og i selve elveløpet samt vertsfisken til elvemusling har stor påvirkning. Blant de viktigste landskapsvariablene er lufttemperatur, høyde over havet, antall innsjøer, vassdragsstørrelse, jordbruk, hogst, våtmarksområder og kloakkanlegg. Blant de viktigste habitatvariablene er kantskog og armering langs elvebredden, strømhastighet, vanndybde, avstand til elvebredden, skjærspenning (et mål på de kreftene vann i bevegelse utsetter substratet for), substratvariasjon, finsedimenter, akvatiske planter og redokspotensial i elvesubstratet (et mål på oksygeninnhold). Blant de viktigste variablene knyttet til vertsfisk er ungfisktetthet, vertsart, vertsstamme, fiskens alder og miljøfaktorer som påvirker laks og ørret.
3. Utnytte eksisterende data om elvemusling i Norge til å modellere rekruttering og tetthet av elvemusling basert på landskapsvariabler. Modelleringene viser at det er større sannsynlighet for å finne høy rekruttering og høye tettheter av elvemusling i lokaliteter (vassdrag) med lav andel myr og lav sommertemperatur i luft i nedbørfeltet. Innad i lokalitetene er det større sannsynlighet for å finne høy rekruttering på stasjoner med lav andel jordbruk i nedbørfeltet.
4. Undersøke habitatvariablene som påvirker rekruttering og tetthet av elvemusling i fire vassdrag i Norge. Habitatundersøkelsene viser at det er større sannsynlighet for å finne høy rekrut-tering av elvemusling der vanndybden er stor nok (>20 cm) og redokspotensialet er høyt (>400 mV). Høyt redokspotensial er knyttet til at substratet er grovt med lite finsedimenter (<50 % sand og silt). Høye tettheter av elvemusling er også avhengig av vanndybde (>20 cm), men høyere strømhastighet har også en viss positiv effekt.
De viktigste funnene som ble gjort var at lufttemperatur om sommeren (som påvirker vanntemperatur), vanndybde og redokspotensial påvirker rekruttering (og tetthet) av elvemusling. Vassdragsreguleringer har et stort potensiale til å kunne påvirke, direkte eller indirekte, disse miljø-variablene , selv om effekten vil variere både mellom og innad i vassdrag. Når det gjelder vanntemperatur er det spesielt viktig at en regulering ikke fører til økte temperaturer fra juli til september, da egg, larver og juvenile muslinger er sensitive for høy vanntemperatur i denne perioden. Lav vannføring kan ha negative konsekvenser i perioder med fare for uttørking eller innfrysning av muslinger, mens stort vanndekt areal både sommer og vinter kan ha en positiv effekt. Redusert vannføring og reduserte flommer kan føre til henholdsvis økt tilslamming med og redusert utvasking av finsedimenter, med påfølgende reduksjon i oksygeninnholdet (redokspotensialet) i substratet og dødelighet blant juvenile muslinger.
Undersøkelsene kan også danne et grunnlag for å vurdere mulige tiltak og oppfølgende studier knyttet til forvaltningen av elvemusling. Modelleringen kan brukes til å utvikle kartbaserte modeller som kan vise hvilke vassdrag eller deler av vassdrag som er best egnet for elvemusling. Det er viktig å redusere den effekten en vassdragsregulering kan ha på vanntemperatur, vanndybde og andelen finsedimenter i substratet. Når det gjelder vanntemperatur og -dybde kan nok mye hentes fra eksisterende litteratur, men mindre er kjent om hvordan man hindrer at andelen fin-sedimenter øker. Studier av hvilken effekt skylleflommer kan ha på redokspotensialet i substratet kan bidra til å øke kunnskapen om dette. Det er viktig å påpeke at eventuelle tiltak må tilpasses det enkelte vassdraget, på grunn av store forskjeller i hvordan en regulering påvirker hvert enkelt vassdrag. Magerøy, J.H., Wacker, S., Foldvik, A. & Larsen, B.M. 2020. Where does the freshwater pearl mussel live? Landscape and habitat variables characterizing distribution, density and recruitment of pearl mussels. NINA Report 1744. Norwegian Institute for Nature Research.
The freshwater pearl mussel has declined greatly within its range both in North-America and Europe. Norway has ca. 25% of the remaining populations of the pearl mussel in Europe. How-ever, the trend is also negative in Norway. The mussel has disappeared from minimum 25% of the known historical sites and recruitment is so limited in many watercourses that it is in danger of disappearing from more than half of the remaining sites. Thus, the species has been classified as vulnerable in the Norwegian red-list for endangered species, while it is a species of responsibility for Norway given the great declines throughout most of Europe.
Regulation of and other hydromorphological changes to watercourses can have substantial negative consequences for populations of the pearl mussel. However, in some instances the changes can have a positive effect, as many factors are involved in the interaction and the effects may be quite complex. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is responsible for managing watercourses in Norway in such a manner that the negative consequences of, among other things, regulation of watercourses on populations of the pearl mussel are minimal.
To eliminate or reduce the negative consequences of regulation and other changes to water-courses, it is important to have good knowledge of where the pearl mussel is found, what the status of these populations are, and how environmental variables influence the distribution, density and recruitment of the mussel. In this R&D project, we undertook four subprojects to improve the knowledge of the mussel and better the understanding of how this knowledge can contribute to improving the management of the species in regulated watercourses in Norway:
1. Update the status of all sites with the pearl mussel in Norway. The status for all current (419) and historical (247, including sites with confirmed and uncertain presence) sites was evaluated and updated. The results were published in a separate report (NINA Report 1669).
2. Summarize current international knowledge on landscape and habitat variables, including host fish, that influence the distribution, density and recruitment of the pearl mussel. The literature review shows that landscapes variables in the watershed and habitat variables along and in the watercourses, in addition to the mussel’s host fish, have a major impact on the mussel. Among the most important landscape variables are air temperature, elevation, presence of lakes, the size of the watercourse, farming, logging, wetlands and sewage plants. Among the most important habitat variables are trees and armoring along the riverbank, flow velocity, water depth, distance to the riverbank, shear stress (a measure of the force water in motion applies to the substrate), substrate variation, fine sediments, aquatic plants and redox potential in the river substrate (a measure of oxygen levels). Among the most important variables associated with host fish are density of juvenile fish, host species, host stock, age of the fish and environmental variables that influence Atlantic salmon and brown trout.
3. Utilize existing data for the freshwater pearl mussel in Norway to model recruitment and density of the pearl mussel based on landscape variables. The modeling shows that there is a greater likelihood of high recruitment levels and high densities of mussels at sites (watercourses) with a small area of wetlands and a low summer air temperature in the watershed. Within sites, there is a greater likelihood of high recruitment levels at stations with a low level of farmland in the watershed.
4. Study the habitat variables that influence the recruitment and density of the pearl mussel in four watercourses in Norway. The habitat studies show that there is a greater likelihood of high recruitment levels when the water depth is sufficient (> 20 cm) and the redox potential is high (>400 mV). A high redox potential is associated with a coarse substrate with low levels of fine sediments (< 50 % sand and silt). High densities of mussels are also dependent on water depth (> 20 cm), but higher flow velocities also have a limited positive effect.
The most important findings were that air temperature in summer (which affects water temperature), water depth and redox potential influence recruitment (and density) of the mussel. Regulation of water courses has great potential to influence, directly or indirectly, these environmental variables, even though the effect will vary between and within watercourses. With respect to water temperature, it is especially important that regulation does not lead to increased temperatures from July through September, as eggs, larvae and juvenile mussels are sensitive to high temperatures during this period. Low water levels can have negative consequences in periods when the mussels are prone to drying out or freezing in, while high water levels in the summer and winter can have a positive effect. Reduced water flow and reduced flooding can lead to increased siltation and reduced clearance of fine sediments, respectively, with an accompanying reduction in oxygen levels (redox potential) in the substrate and mortality among juvenile mussels.
In addition, our studies provide a better understanding for considering possible management actions and further studies associated with the management of the pearl mussel. The modeling can be used to develop map based models that show which watercourses and sections of wa-tercourses are most suitable for the mussel. It is important to reduce the effect that watercourse regulation can have on water temperature, water depth and the level of fine sediments in the substrate. For water temperature and depth, much of the relevant information may be gathered from the existing literature, but less is known about how one prevents the buildup of fine sediments. Studies on the effect of managed flushing flows/restoration pulse flows on redox potential in the substrate can contribute to improve the knowledge on this topic. It is important to point out that potential management actions must be adapted to the regulated watercourse in question, as there are substantial differences in how regulation affects individual watercourses.