Verdier av økosystemtjenester i skog i Norge

Abstract

Lindhjem, H. og K. Magnussen 2012. Verdier av økosystemtjenester i skog i Norge - NINA Rapport 894, 80 s. Norske skoger gir opphav til en rekke, viktige goder og tjenester – økosystemtjenester. Rapportens formål er å gjennomgå eksisterende studier og gi eksempler som dokumenterer betydningen av økosystemtjenestene fra norsk skog for folks velferd enten gjennom bruk av økonomiske verdsettingsmetoder eller ved å synliggjøre kvalitativt eller kvantitativt. Vi har også forsøkt å belyse noen sammenhenger mellom økosystemtjenester, for eksempel ved å påpeke synergier eller avveininger. Der det mangler gode norske studier eller statistikk, bruker vi illustrasjoner fra de andre nordiske landene (eller fra litteratur utenfor Norden). Vi har lagt vekt på å gi gode, objektive beskrivelser av hele spekteret av goder og tjenester den norske befolkning kan få fra skogmiljøer i Norge. Det inkluderer støttende, regulerende, produserende og kulturelle tjenester. Basert på vår gjennomgang av litteratur og statistikk (supplert med egne anslag) er det særlig fem hovedgrupper av tjenester fra skog som peker seg ut som sentrale, i samfunnsøkonomisk forstand: (1) Karbondeponering og -lagring (regulerende); (2) Tømmer og trevarer (produser-ende); (3) Utmarksressurser og rekreasjonsverdi forbundet med jakt (produserende og kulturell); (4) Rekreasjonsverdier forbundet med «hverdagsaktiviteter» som skogsturer, trening osv.(kulturell) og (5) Ikke-bruksverdier knyttet til bevaring av naturmangfold (kulturell). Vi har ikke funnet studier som har vurdert betydningen av de støttende tjenestene. Disse er selvfølgelig viktige, men først og fremst som mellomtjenester for de slutttjenestene folk drar nytte av direkte. De fem kategoriene ovenfor er anslått å ha årlige tjenestestrømmer av stor betydning for folks velferd, trolig opp mot flere milliarder kroner for hver strøm. Verdianslagene i kroner er grove og kun ment som illustrasjon. Skal en komme til mer presise anslag må grundige, nyere studier for dette formålet gjennomføres. En kan imidlertid også slutte av å se på omfanget av tjenestestrømmene per år (uten å anslå økonomisk verdi) at de er av stor betydning. Det er ikke vanntette skott mellom tjenestekategoriene. For eksempel vil rekreasjon (3 og 4) gi indirekte gevinster for mental og fysisk helse. Videre er bioenergi en del av debatten om karbon-deponering og -lagring. Goder og tjenester som sopp, bær og skogbasert (kommersiell) turisme er av mindre betydning i Norge i dag. Det betyr ikke at enkelte av tjenestene ikke kan være viktige, for eksempel lokalt, men det totale bildet peker mot de fem tjenestekategoriene. økosystemtjenester, skog, verdi, ecosystem services, forest, value