Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2011
Research report

Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2642882Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2227]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2258]
Sammendrag
Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2012. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge
2011 – NINA Rapport 783. 41 s.
Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands sjeldneste dagsommerfugler. Ifølge nasjonal rødliste for arter (2010) er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av de gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomstarealer. I tillegg har de gjenværende lokalitetene vært gjenstand for utviklingsplaner de siste årene. I 2011 har hovedfokuset i arbeidet med kartlegging og overvåking vært på de to kjente lokalitetene i Halden og Tvedestrand. I denne rapporten er også viktige erfaringer fra kartleggingsarbeidet vedrørende artens biologi og økologi nevnt, og dette korrigerer og supplerer tidligere kartleggingsrapporter i noen grad. Resultatene er hovedsakelig basert på kartlegging utført av NINA på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold. I tillegg er resultater fra en kartleggingstur på norsk og svensk side av Iddefjorden (delvis i privat regi) oppsummert. Klippeblåvinge (voksne, larver og egg) ble også i 2011 i likhet med i 2009–2010 kun funnet i Halden (Torpbukta) og Tvedestrand (Krokvåg/Rørkil). Det er likevel viktige forskjeller i resultatene fra 2010 til 2011. Ved Krokvåg/Rørkil (Tvedestrand) ble det funnet dramatisk færre egg av klippeblåvinge i 2011 enn det som ble funnet der i 2010. Samtidig ble det ikke funnet noen egg i Bastnes (Tvedestrand). For Torpbukta (Halden) sitt vedkommende ble det funnet flere egg enn tidligere (og i tillegg en del larver og mange voksne), og samtidig ble det påvist en ny lokalitet noe lenger nord på norsk side av Iddefjorden. Grunnen til disse forskjellene mellom år og lokaliteter er diskutert, men det er ingen åpenbare forklaringer på dette. Resultatene underbygger antagelsen om artens tilbakegang i Norge og viser at populasjonsstørrelsen i landet sett under ett er svært lav. Samtidig indikerer årets resultater at det kan være betydelige svingninger i populasjonene, noe som understreker viktigheten av en tett oppfølging av disse. En videre kartlegging og overvåking av arten, samt bevaring av de aktuelle lokalitetene og skjøtsel av dem, er påkrevd for å bedre kunne sikre artens overlevelse i Norge.