Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget – En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet

Abstract

Hesthagen, T. 2011. Plan om opprusting og utvidelse av Skjerka-anlegget i Mandalsvassdraget – En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet. - NINA Rapport 770. 28 s. Det foreligger plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget. Det består av flere delprosjekter; nytt aggregat i Skjerka kraftverk, ny tunnel mellom Langevatn og Nåvatn med Øygard eller Ljosland kraftverk, og ny dam og økt regulering av Langevatn-magasinet. Denne rapporten gir en vurdering av konsekvensene for fisk av en økt regulering av Langevatn. Magasinet har i dag en reguleringshøyde på 16 m, og dekker et areal på 2,08 km2. Langevatn bestod opprinnelig av fire mindre innsjøer. Ved dagens regulering blir vann ført i tunnel fra Langevatn til Nåvatn-magasinet, med maksimal slukeevne på ca 16 m3/s. Den be-grensede kapasiteten på denne tunnelen gjør at det tidvis har vært mye flomtap fra magasinet til elva Monn nedstrøms Langevatn. Det er ingen minstevannføring i denne elva, slik at vannføringen i øvre deler består primært av flomtap fra Langevatn. Det er nå utarbeidet en plan om å utvide reguleringen av Langevatn. Den innebærer en heving av HRV med 10 eller 20 m, samt bygging av tunnel mellom Langevatn og Nåvatn, med slukeevne på 20 eller 30 m3/s, og kraftstasjon i fjellet ved Ljosland (Ljosland kraftverk) eller Åstøl/Nåvatn (Øygard kraftverk). Eksiste-rende tunnel vil kunne fungere som flomtunnel for å minimalisere flomtapet fra Langevatn til Monn. Et alternativ er at HRV for Langevatn ikke blir endret. Men det blir bygget ny tunnel til Nåvatn, med slukeevne på 30 m3/s. Konsesjon for reguleringen av Langevatn ble gitt i 1950. I en periode etter dette hadde innsjøen fremdeles en relativt tett aurebestand. I løpet av 1970-tallet gikk den imidlertid tapt pga forsuring. I årene som fulgte ble det først satt ut bekkerøye og seinere vanlig brunaure. På 1990-tallet begynte imidlertid auren å reprodusere i tilløpselver og bekker til Langevatn. Dette skyldes at vannkvaliteten i vassdraget hadde blitt betydelig bedre i seinere år. En undersøkelse fra 2003 viste at 44 % av fisken var naturlig rekruttert, mens den hadde økt til 56 % fram til 2009. Alle aldersgrupper fra 0+ til 8+ var nå representert i prøvefiskefangsten (villfisk + settefisk). Det er antatt at aurebestanden i Langevatn i hovedsak blir rekruttert fra hovedvassdraget, dvs innløpselva til Roddeivsvatn opp til Fosstjønn i Ådalen. Både dette tjernet og Nedre Vevatn har nå relativt tette aurebestander. Aurebestanden i Langevatn har økt i takt med denne utviklingen, og den kan nå karakteriseres som middels tett. Denne bestandsøkningen har ført til en betydelig reduksjon i fiskens vekst, størrelse og kvalitet. Langevatn er en sur og næringsfattig lokalitet, og produksjonsevnen er derfor relativ lav. NØKKELORD : Mandalsvassdraget, Vest-Agder, fisk (aure), konsekvensutredning, vassdragsregulering