Jakten på hjortejegeren. En spørreundersøkelse blant norske hjorteviltjegere med fokus på framtidig utøvelse av hjortejakt

Abstract

Andersen, O., Mysterud, A., Veiberg, V., Meisingset, E. L. & Wold, L. C. 2011. Jakten på hjortejegeren - En spørreundersøkelse blant norske hjorteviltjegere med fokus på fremtidig hjortejakt. - NINA Rapport 725: 53 s. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema. Målgruppen var aktive hjorteviltjegere med varierende erfaringsgrunnlag og geografisk tilhørighet. Totalt 3000 utvalgte mottakere ble trukket ut og vi fikk 1820 svar (61 %). En ikke-respons sjekk viste at representativiteten til utvalget var meget god i forhold til de som hadde svart og de som ikke hadde svart. Det var 5 % kvinner og 95 % menn med i undersøkelsen. Det var 0,6 prosentpoeng færre kvinner i utvalget, sammenlignet med andel kvinner som går på jakt i Norge. Kvinner hadde en gjennomsnittsalder på 42,2 år og menn hadde en gjennomsnittsalder på 48,1 år. Gjennomsnittsalderen for jegerne i undersøkelsen (47,8 år) var 2,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet for jegere. Når det gjelder jaktinnsats, vet vi fra tidligere at jegere som bor i spredtbygde strøk jakter mer enn jegere som bor i byer (SSB, 2011). I tillegg fant vi at den generelle jaktinnsatsen økte med erfaring. Viltkjøtt er utvilsomt en viktig del av jaktopplevelse for mange hjorteviltjegere. Selv om 40 % oppgir at det har liten betydning, sier 48 % at viltkjøtt har stor betydning. Viltkjøttets betydning var signifikant større for erfarne jegere og jegere bosatt i spredtbygde strøk enn jegere med lite erfaring og jegere bosatt i tettbygde strøk. Det var også 26 % som mente at mer enn 50 kilo viltkjøtt var passe mengde til bruk i egen husholdning. Det var et fåtall (4 %) som mente at inntil 10 kg viltkjøtt var nok. I undersøkelsen hadde 67 % jaktet hjort i 2010, mens 69 % av de som ikke hadde jaktet hjort, vurderte å jakte hjort i nær fremtid. Det var tidsklemma, mangel på ledig fritid, som ble oppgitt som viktigste årsak til at man ikke hadde jaktet hjort i 2010. De mest foretrukne tiltakene som skal til for at potensielle hjortejegere skal blir aktive jegere var å få tilgang til jaktområder som ligger innenfor det man anser som akseptabel reiseavstand (4 timer) og at det blir enklere å skaffe seg oversikt over jaktmulighetene i landsdelen man bor. Det ser ikke ut som at mangel på erfaring, i samme grad som tilgangen til jakt, er avgjørende for at man ikke kommer seg ut på jakt. For de som ikke hadde jaktet hjort i 2010, men ønsket å gjøre dette i fremtiden, var det sesongen fra 10.september til ut oktober måned som var den mest interessante jaktperioden. Hjortejakta i dag foregår i stor grad uten bruk av hund. Det er 7,5 jegere uten hund, for hver jeger med hund i undersøkelsen. Det er kun i starten av jakta at jegere opplyser at de jakta lite på grunn av andre jegere i terrenget. Jegerne var også mest enige i at det var blitt mer fokus på å tjene penger på salg av hjortejakt, jegere bosatt i tettbygde strøk mener dette i større grad enn jegere som bor på bygda. Jegerne var i noe mindre grad enige i at tilgangen til hjortejakt hadde blitt bedre i løpet av de siste årene, hvor jegere i spredtbygde strøk var mer enige i påstanden enn jegere i tettbygde strøk. Jegerne var også mer enige enn uenige i at tilretteleggingen rundt hjortejakt som et opplevelsesprodukt har blitt bedre de siste årene, men her var det ingen forskjeller mellom bosted. NØKKELORD : hjortevilt, hjort (Cervus elaphus), spørreundersøkelse, Norge, jegere, jakt, KEY WORDS : ungulates, red deer (Cervus elaphus), questionnaire, Norway, hunters, hunting