Effekter på laksen i Glomma av Borregaard fabrikkers aktiviteter. Skrive-bordsvurdering basert på litteraturstudium og feltmålinger utført i perioden 2007-2010

Abstract

Bremset, G., Olstad, K., Berg, M. & Sandlund, O.T. 2011. Effekter på laksen i Glomma av Borregaard fabrikkers aktiviteter. Skrivebordsvurdering basert på litteraturstudium og feltmålinger utført i perioden 2007-2010. – NINA Rapport 670, 41 sider. På oppdrag fra Borregaard Industries har Norsk institutt for naturforskning gjennomført en skrivebordsvurdering av hvilke effekter utslippene fra Borregaard fabrikker har hatt på laksebestanden i Glomma. Denne skrivebordvurderingen er basert på tilgjengelig informasjon i form av generell litteratur og rapporter fra spesifikke undersøkelser i tilknytning til det påvirkete området. Influensområdet for utslippene fra fabrikkområdet er vurdert å være alle vassdragsområder der det kan forventes en påviselig effekt av utslippene. Ut fra foreliggende kunnskapsgrunnlag er det vurdert at de viktigste gyte- og oppvekstområde-ne for laksebestanden i Glommavassdraget er like nedstrøms Sarpsfossen og i sideløpet Ågårdselva. I begge disse områdene har laksungene uvanlig god vekst og lav smoltalder (1-2 år). Influensområdet er vurdert å ha middels verdi som gyteområde for laks og liten til middels verdi som oppvekstområde for laks. Grunnen til den høyere verdien som gyteområde er at influensområdet trolig fungerer som et produksjonsområde for laksyngel som forsyner nedenfor-liggende elveområder med laksunger. Laksebestanden i Glomma er negativt påvirket av rømt oppdrettslaks, forurensning og vass-dragsregulering. Det samlete trusselbildet gjør at laksebestanden anses som moderat påvirket av menneskelige inngrep. Den viktigste forurensningskilden på lakseførende strekning er utslipp fra Borregaard fabrikker, hvorav utslipp av organiske forbindelser utgjør hovedmengden av ut-slippene. Det er vurdert at utslippene fra Borregaard fabrikker samlet sett har små til middels negative påvirkninger på gyteforholdene, middels negative påvirkninger på oppvekstforholdene, og samlet sett har middels negative påvirkninger på lakseproduksjon i Glomma. Det er vurdert at utslippene har små til middels negative konsekvenser for gyteforholdene og oppvekstforholdene til laks, slik at utslippene samlet sett har middels negative konsekvenser for lakseproduksjonen i Glomma. På grunn av mangelfulle fiskebiologiske undersøkelser er det knyttet vesentlig usikkerheter til nåværende bestandsstatus og bestandsutvikling hos laksebestanden i Glomma. Dette skyldes både mangelfull generell kunnskap om lakseproduksjon i dypere partier av store elver og manglende spesifikk kunnskap fra Glomma. På grunn av at influensområdet er rasktflytende og dypt er tradisjonelle undersøkelsesmetoder som elektrisk fiske langs land og gytefisktellinger uegnet. Imidlertid kan bruk av spesialbåt for elektrisk fiske trolig gi verdifull informasjon om bestandsstatus hos laks. Ut fra mangel på detaljert og høyoppløselig informasjon om utslippsvariasjoner er det knyttet usikkerheter til om episoder med spesielt høye utslipp kan gi ekstraordinære variasjoner i vekst og overlevelse hos laks.