Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Rapport for perioden 2008-2010

Abstract

Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund, E. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Rapport for perioden 2008-2010. - NINA Rapport 659. 77 s. Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra de siste tre års undersøkelser (2008-2010), men inkluderer også resultater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50000 laksesmolt og 2500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6000 laksesmolt og 2000 sjøørretsmolt merket med nummererte Carlin-merker. Undersøkelsene i 2008-2010 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Inn-samling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av ut-vandrende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Ut fra sjøvannstoleransetestene har laksesmolten hatt en god sjøvannstoleranse hvert år siden produksjonsregimene for smolt ble endret våren 1995. For 2010 viste igjen laksen en god sjøvannstoleranse. Sjøørreten har i alle år hatt en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen, og også for 2010 gjenspeilet dette seg i resultatene fra testingene. Utsettingsforsøkene viste et høyere stressnivå hos fisk prøvetatt i hvilemerd, men sammenlignet med en direkte utsetting var stressnivåene lavere enn tidligere observert. Siden 1992 er det bare fire utsettinger (2001, 2002, 2006 og 2008) som har gitt høyere gjenfangster av Carlin-merket laks enn 0,2 %. Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 2008, og 0,5 % i 2006. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangsten de fles-te år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjenfangst. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten fra 2007. Av de 40 000 laksungene som ble satt ut i Eikesdalsvatnet i årene 2004-2007 har vi estimert at 1,2 - 3,5 % vandret ut i sjøen. De tre siste årene har smolten fra anlegget i økende grad blitt sluppet gjennom fella uten berøring, og få fisk ble derfor kontrollert for kjevebeinsklipping. Merkemetoden for å evaluere tilslaget for laksungene som settes ut i Eikesdalsvatnet er derfor fra høsten 2010 endret fra klipping til PIT-merking. Det vil bli montert ei antenne i smoltfella våren 2011 som kan registrere merket fisk automatisk uten å berøre fisken.