Meninger om rovviltforvaltning. Erfaringer fra tre kommuner på Østlandet

Abstract

Ketil Skogen, Helene Figari og Olve Krange. 2010. Meninger om rovviltforvaltning - NINA Rapport 607. 64 s. I flere tiår har rovvilt vært et viktig forskningstema i Norge. Det gjelder først og fremst de store rovdyras biologi, men i siden 1995 har også de mange og intense konfliktene rovdyra forårsaker vært gjenstand for samfunnsvitenskapelige studier. Hva folk som bor i rovviltområder mener om ulike konkrete forvaltningstiltak, er imidlertid bare sporadisk beskrevet i tidligere undersøkelser. Tema for denne rapporten er derfor meninger om norsk rovviltpolitikk og rovviltforvaltning, slik disse kommer til uttrykk i intervjuer med mer enn hundre personer i tre områder på Østlandet som alle er berørt av store rovdyr. Gjennomgående la de intervjuede for dagen både engasjement og detaljert kunnskap om sider av den praktiske forvaltningen som konkret angår dem selv. Imidlertid var det liten interesse for å snakke om forvaltningens formelle oppbygging og om beslutningsprosessene som bestemmer dagens forvaltningsregime. Dette gjaldt også den regionale forvaltningen. Uansett meninger om rovdyr var våre informanter mye mer opptatt av det overordnede politiske nivået og av helt konkrete, lokale forhold. Formelle beslutningsprosesser på regionalt og lokalt nivå framstår som lite relevante fordi: 1) Det er ikke her de viktige rovviltpolitiske retningslinjene fastlegges. 2) Lokal og erfaringsbasert kunnskap oppleves å ha liten reell påvirkningskraft i de formelle beslutningsprosessene. Begge punktene kan bidra til å forklare en generell misnøye med dagens rovviltforvaltning; hvorfor det til tider kan virke som om alt som kommer fra sentrale myndigheter blir møtt med skepsis og kritikk, og hvorfor lokale rovviltmotstandere og folk som er positive til rovdyr ser ut til å dele en god del av den kritikken som kommer fram. Temaene som løftes fram i rapporten gjenspeiler de intervjuedes egne oppfatninger av hva som er viktig i rovviltforvaltningen. Konkret dreier det seg om spørsmål knyttet til ressursbruk, soneforvaltning, politi og rettsvesen, radiomerking, erstatningsordninger, rovviltgjerder, rovviltjakt, sporing og bestandsregistrering. Til tross for at forskjellige grupperinger vektla tiltakene ulikt – blant annet som en følge av ulikt ståsted i rovviltkonflikten – og at årsakene til at de lot seg engasjere av akkurat disse spørsmålene varierte, hadde de en ting til felles: både rovvilttilhengere og motstandere opplevde en generell frustrasjon over manglende innflytelse på de beslutningene som tas av sentrale myndigheter. Vi observerer at rovviltforvaltningen til en viss grad har et legitimitetsproblem. Dersom normer eller lover savner legitimitet føler ikke folk seg forpliktet til å rette seg etter dem. Det kan hende at lovgivning og forvaltningen av de store rovdyra er ferd å bli et område hvor ganske mange opplever myndighetsutøvelsen som uten legitim autoritet. Dette legger naturligvis hindringer i veien for dialog, og det er problematisk nok. I ytterste instans kan slik mangel på legitimitet føre til akutte og alvorlige problemer, for eksempel når det for enkelte rettferdiggjør ulovlig jakt. rovvilt, rovviltforvaltning, forvaltingstiltak, lokale erfaringer, Trysil, Halden, Aurskog-Høland, large carnivores, public opinion, management, Trysil, Halden, Aurskog-Høland