Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune. Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2019
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2639071Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Bergan, M.A & Aanes, K.J. 2020. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2018. NINA Rapport 1743. Norsk institutt for naturforskning.
Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri og startforingsanlegget. I tråd med konsesjon og fast-satte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser i 2019, for å overvåke miljøtilstanden og gi en oppdatert resipientvurdering.
De vannkjemiske undersøkelsene viser at turbiditeten i Vikelva jevnt over var lav i 2019, der midlere årsverdi tilsvarte en god tilstand på alle stasjoner, unntatt stasjon 6, som påvirkes av leirholdig avrenning fra nedbørfeltet. Dette er også tilfelle for den midlere konsentrasjonen av total fosfor og – nitrogen, men for stasjonene nedstrøms anlegget var verdien svært nær å gi en moderat tilstand. I perioden fra 1. august til 17. september var det en betydelig økning i næringsaltinnhold. Vannkvaliteten ble i samme periode endret fra moderat til svært dårlig på sta-sjon 5 B, og miljømålet var dermed ikke oppnådd høsten 2019. Maksimumsverdier var hen-holdsvis 100 μg P/l og 1500 μg N/l på denne stasjonen . Fosfor- og nitrogenkonsentrasjonen i utslippet følger biomassen i anlegget. Høy produksjon på høsten, kombinert med lite nedbør, ga mindre fortynning i vassdraget, og en dårligere resipientkapasitet i 2019, sammenlignet med en situasjon med normalnedbør. Renseanlegget bør kunne håndtere slike situasjoner slik at en oppnår en akseptabel tilstand i vassdraget nedstrøms settefiskanlegget selv ved variasjoner i vannføringsforhold, som har vist seg å være forholdsvis normalt for resipienten.
Biologisk oksygenforbruk (BOD5) og verdier for kimtall er variabler som er godt egnet til å dokumentere belastningen fra nettopp denne type utslipp. Særlig høsten 2019 hadde Vikelva høye konsentrasjoner av lett oksyderbart materiale, med maksimumsverdier på 4,0 mg O/l på stasjonen 5A og 5B. Tilsvarende maksimum-verdier på våren var 1,9 mg O/l. Høye verdier av BOF5 vil raskt kunne avleses i bunndyrsamfunnets struktur og funksjonelle oppbygning, noe som var tydelig i høstprøvene. Tilsvarende som for næringssaltene fosfor og nitrogen, er det viktig at renseanlegget også har tilstrekkelig kapasitet med hensyn til organisk tilførsel, for å unngå at vassdragets overbelastes. Utslipp av lett nedbrytbart organisk materiale fører til en markant økning i kimtallsverdien på stasjonene i Vikelva nedstrøms settefiskanlegget. På de to referansestasjonene oppstrøms settefiskanlegget ble det registrert maksimumsverdier for kim-tall på henholdsvis 1400 og på 1000 cfu/ml i 2019, mens tilsvarende verdi på stasjon 5B var 83000 cfu/ml. Lett nedbrytbart organisk stoff i avløpsvannet er årsaken til de høye kimtallene nedstrøms bedriften og stammer fra for-rester, fekalier fra fisk m.m.
Bunndyrprøvene fra både april og september 2019 i Vikelva gjenspeiler et tallrikt og mangfoldig bunndyrsamfunn med en stor andel forurensningsfølsomme, rentvannskrevende bunndyrarter og -former ved de to referansestasjonene oppstrøms settefiskanlegget. Ved stasjonene som ligger nedstrøms anlegget, viser resultatene en større påvirkning i vassdraget. Dette er markert i bunndyrmaterialet fra begge prøvetakingstidspunkter. Bunndyrfaunaen har her et mindre mangfold, redusert andel følsomme indikatorarter og en forskyvning/oppblomstring mot dominans av forurensningstolerante bunndyrformer.
Resultatene fra vårundersøkelsene i 2019 viser at bunndyrsamfunnet er preget av påvirkning i en avtagende gradient nedstrøms belastningskildene, men med en gradvis normalisering av bunndyrsamfunnet med økende avstand fra utslippskildene. Resultatene fra høstrunden i 2019 viser en miljøtilstand som er noe redusert i blandsonen til utslippet, men som bedrer seg nedstrøms anlegget, noe de ulike forurensningsindeksenes respons på resultatene bekrefter. Vassdragsavsnittet nedstrøms utslippene har likevel en markant biologisk respons, og det observeres påvirkninger og forstyrrelser i bunnfaunaen som ofte er forekommende ved moderat eutrofiering og organisk belastning. Det biologiske mangfoldet er noe redusert på enkelte stasjoner nedstrøms utslippene, men nøkkelarter har fortsatt stor tetthet. Det totale antall bunndyr (bunndyrproduksjonen) øker sterkt på stasjonene som mottar belastning sammenlignet med referansestasjonene, samtidig som antallet tolerante bunndyrformer dominerer kraftig. Dette er typiske responser på moderat økt tilførsel av næringssalter, organisk belastning i elver og bekker. Den økologiske effekten er mindre alvorlig, og økologisk tilstand er ofte innenfor fastsatte miljømål. Resultatene fra overvåkingsprogrammet samlet sett viser en noe positiv utvikling i bunndyrsamfunnet i 2019 og i 2018 sammenlignet med perioden 2016-2017.
Vannøkologiske forhold er fortsatt i risiko i resipienten, spesielt knyttet til organisk belastning, nedslamming av elvebunnen, og økt mose- og algevekst på elvesubstratet. Det anbefales å videreføre overvåkingen av de vannøkologiske forholdene i Vikelva med samme omfang som tidligere.