Show simple item record

dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.coverage.spatialOppland fylke, Dovre kommune, Hjerkinn landskapsvernområdenb_NO
dc.date.accessioned2020-01-21T14:30:12Z
dc.date.available2020-01-21T14:30:12Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-4509-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2637303
dc.description.abstractGundersen, V., Hagen, D., Eide, N.E. og Rød-Larsen, L. 2019. Sårbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter på Hjerkinn. Tverrfjellet / viewpoint SNØHETTA, Geitberget og nærliggende stier. NINA rapport 1754. Norsk institutt for naturforskning. Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn ønsker å få vurdert sårbarhet på vegetasjon og dyreliv i for-bindelse med driften av viewpoint SNØHETTA. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utviklet en metodikk for å vurdere sårbarhet på vegetasjon og dyreliv i verneområder (Hagen et al. 2019), men metodikken kan også brukes på naturområder utenfor verneområder. Sårbarhetsvurderingen i denne rapporten omfatter selve attraksjonen viewpoint SNØHETTA og ferdsel ut i terrenget rundt fra denne lokaliteten. Vi har vurdert tre lokaliteter med ferdsel: Tverrfjellet / viewpoint SNØHETTA, Geitberget og nærliggende stier. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra viewpoint SNØHETTA i perioden 2010-2019. Ferdselen til viewpoint SNØHETTA har noen karakteristiske kjennetegn som forvaltningen kan nyttiggjøre seg av. Dette er en turistattraksjon og tiltrekker seg mange norske og utenlandske besøkende som ofte er der for første gang. Dette er en brukergruppe som vanligvis er enkel å kanalisere. Lokaliteten har omlag 30 000 besøkende i året og nesten alle går gangstien tur/retur opp til paviljongen. Motivene til de besøkende er knyttet til naturopplevelse, utsikt og arkitekturen, mens det å møte andre på turen var minst viktig. Kanalisering av ferdselen inn på en rundtur, der alle går i samme retning vil øke attraktiviteten. Viewpoint SNØHETTA er en attraksjon som virker som en «pull-faktor» som drar mange nye be-søkende til selve utsiktspunktet, uten at det fører til spesielt stor «belastning» andre steder i villreinområdet. Slik sett fungerer tiltaket etter hensikten, å beholde de besøkende i randsonen av området, slik at selve belastningen er på de arealene som okkuperes av de besøkende i området rundt Tverrfjellet. Det er likevel lite som tyder på at viewpoint SNØHETTA har fungert avlastende for mer sårbare arealer for villreinen, siden tellerne i en rekke lokaliteter ellers på Hjerkinnplatået viser at bruken av mange av disse områdene er økende. Det er dermed viktigere å betrakte viewpoint SNØHETTA som en attraksjon som har tiltrukket seg mange nye brukere som ellers ikke ville ha brukt området. Det er mange sensitive enheter for vegetasjon og også mange rødlistearter i studieområdet og langs de stiene som er kartlagt. Spesielt er områdene på toppen av selve Tverrfjellet og toppen av Geitberget svært sårbare. Status for områdene opp til toppen av Tverrfjellet og Geitberget er tydelig slitasje og erosjon, spesielt i de bratteste områdene mellom viewpoint SNØHETTA og toppen av Tverrfjellet. Dersom ferdselen holder fram som i dag vil det føre til økt slitasje og sannsynlig tap av forekommende rødlistearter. Også ryggen fra Tverrfjellet på nordsida av viewpoint er sårbar og økt ferdsel vil gi kraftig slitasje. Ytterligere kanalisering og styring av ferdselen langs definerte traséer vil redusere sårbarheten. Det bør gjennomføres restaureringstiltak sammen med kanaliseringen for å begrense framtidig erosjon og legge til rette for gjenvekst i de slitte områdene. Slike synlige tiltak vil trolig også gjøre det enklere å få besøkende til å følge informasjon og tilretteleggingstiltak. Det er få sensitive enheter for dyreliv i de tre dellokalitetene. Hele området framstår som relativt lite sårbart for ferdsel og søk i aktuelle databaser bekrefter at man i liten grad kommer i konflikt med yngle- og hekkelokaliteter. Kjente kalvingsområder for moskus ligger i ytterkanten av den avgrensede lokaliteten, men det er ikke grunn til å tro at økt ferdsel langs godt opparbeidede stier vil ha negative konsekvenser for annet dyreliv enn villrein. Plassering av viewpoint SNØHETTA i 2011 har medført økt sårbarhet for villreinen, i første rekke en lokal arealunnvikelse vinterstid. Lokaliteten ligger i tillegg nært inntil viktige trekkpassasjer og også utvekslingsområder mellom villreinområdene Snøhetta, Knutshø og Rondane. Trekket mellom villreinområdene har opphørt på grunn av tyngre inngrep som E6 og jernbane, og annen infrastruktur. Disse forholdene gjør at sårbarhetsanalysen av viewpoint SNØHETTA gir en moderat verdi sammenlignet med mange andre områder. Hvis ferdselen holder seg innenfor de arealer som er bruk i dag i de vurderte lokaliteter, og også øker innenfor disse arealer, vil dette ikke utløse noen økt sårbarhet på villreinen. Det bør ikke stimuleres til videre ferdsel innover i fjellet mot sårbare områder i vest. Eventuelle fremtidige tiltak for å utvikle attraksjonen (dog ingen kjente planer i dag) bør heller vende de besøkende sørøstover mot randsonen og vekk fra de mest sårbare områdene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1754
dc.subjectUtsiktspunkt og stiernb_NO
dc.subjectbiotopvernnb_NO
dc.subjectTerrengnb_NO
dc.subjectVegetasjonnb_NO
dc.subjectDyrelivnb_NO
dc.subjectFerdselnb_NO
dc.subjectSårbarhetnb_NO
dc.subjectForvaltningnb_NO
dc.subjectBesøksstrateginb_NO
dc.subjectprotection areanb_NO
dc.subjectTerrainnb_NO
dc.subjectVegetationnb_NO
dc.subjectFaunanb_NO
dc.subjectWalkingnb_NO
dc.subjectVulnerabilitynb_NO
dc.subjectManagementnb_NO
dc.subjectVisitor Strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter på Hjerkinn. Tverrfjellet / viewpoint SNØHETTA, Geitberget og nærliggende stier.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber78nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record