Show simple item record

dc.contributor.authorHindar, Kjetil
dc.contributor.authorDiserud, Ola H.
dc.contributor.authorHedger, Richard D.
dc.contributor.authorFinstad, Anders G.
dc.contributor.authorFiske, Peder
dc.contributor.authorFoldvik, Anders
dc.contributor.authorForseth, Torbjørn
dc.contributor.authorForsgren, Elisabet
dc.contributor.authorKvingedal, Eli
dc.contributor.authorRobertsen, Grethe
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorSundt-Hansen, Line E.
dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.coverage.spatialNoreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-12-20T14:00:53Z
dc.date.available2019-12-20T14:00:53Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-2982-1
dc.identifier.issn1503-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2634333
dc.description.abstractHindar, K., Diserud, O.H., Hedger, R.D, Finstad, A.G., Fiske, P., Foldvik, A., Forseth, T., Forsgren, E., Kvingedal, E., Robertsen, G., Solem, Ø., Sundt-Hansen, L.E. & Ugedal, O. 2019. Vurdering av metodikk for andregenerasjons gytebestandsmål for norske laksebestander. NINA Rapport 1303. Norsk institutt for naturforskning. Gytebestandsmålet er det nivået for gytebestandsstørrelse som sikrer god smoltproduksjon og langsiktig levedyktighet i en laksebestand. I 2007 rapporterte vi et førstegenerasjons gytebestandsmål for 80 viktige laksebestander i Norge. Samtidig påpekte vi mulige begrensninger i førstegenerasjons gytebestandsmål, og noen mulige forbedringspunkter for å lage mer presise mål. Ett av disse var beregning av produktivt areal. Her rapporterer vi et omfattende feltarbeid med målsetting å gjøre habitatklassifisering med skjulmålinger i alle vassdragene der vi hadde gode bestand-rekrutteringsdata. Vi har også kunnet inkludere nye vassdrag i analysene, siden fokus på gytebestandsmål har ført til interesse for å inkludere stadig flere vassdrag med informasjon om gytebestand og rekruttering. Vi har også videreutviklet vår dataanalyse med tanke på å kunne finne de viktigste mekanismene bak hvorfor det må legges mange egg pr areal for å fullrekruttere enkelte vassdrag, og langt færre egg pr areal for å fullrekruttere andre. Spesielt har vi fokusert på å forstå variasjonen i arealspesifikke gytebestandsmål mellom de vassdragene der vi har kunnskap om gytebestand og rekruttering. For å gjøre dette har vi satt alle vassdragene inn i en modell med felles stigningstall for rekruttering ved lave tettheter av gytefisk. Videre har vi gjennomført en rekke habi-tatmålinger for å se hvilke egenskaper ved elvene som best forklarer variasjonen i rekruttering og gytebestandsmål. Vi finner at andelen grus, det vil si godt gytehabitat, forklarer variasjonen i arealspesifikt gytebestandsmål mellom vassdrag godt (r2 = 0,49). Hvis vi i tillegg tar med andel oppveksthabitat (grus-bunn- og steinbunnareal) innenfor 150 meter fra gyteplassene i modellen øker forklaringsgraden r2 til 0,56. Bestand-rekrutteringsdata er krevende å samle inn, og i et variabelt miljø der variasjonen rundt bestand-rekrutteringskurven bli stor, så må en forklaringsgrad på over 50 % må sies å være tilfredsstillende. Vi har gjort bruk av lokale ressurspersoner i feltarbeidet som er nødvendig for (blant annet) å måle skjul, beregne tetthet av laksunger og telle gytefisk. Vi anbefaler at et viktig steg for utvikling av andregenerasjons gytebestandsmål blir å gå gjennom alle elvene i de delene av Norge der det er gjort detaljerte feltundersøkelser av gytebestand, habitatkarakteristikk og rekruttering, og at dette gjøres sammen med institutter og lokale ressurspersoner med detaljkunnskap om vassdragene. Etter fastsetting av gytebestandsmål for de viktigste laksevassdragene og beregning av måloppnåelse, økte fokuset på gytebestandsmål i Norge. Oppfølgingen tilsier at prosentvis måloppnåelse er bedre i dag enn da disse beregningene først ble presentert i 2009. Dette viser at innføringen av forvaltning etter gytebestandsmål har vært en formålstjenlig type regulering. Vi tror tilnærmingen til å sette enda mer presise gytebestandsmål presentert i denne rapporten kan gi ytterligere forbedringer.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1303
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectbiologiske referansepunkternb_NO
dc.subjecthabitatnb_NO
dc.subjectskjulnb_NO
dc.subjectbestandsdynamikknb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectbiological reference pointsnb_NO
dc.subjecthabitatnb_NO
dc.subjectshelternb_NO
dc.subjectpopulation dynamicsnb_NO
dc.titleVurdering av metodikk for andregenerasjons gytebestandsmål for norske laksebestandernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber58nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record