Overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2017
Gjelland, Karl Øystein; Sandlund, Odd Terje; Postler, Christoph; Bækkelie, Knut Andreas; Eloranta, Antti; Pettersen, Oskar; Solberg, Ingrid; Saksgård, Randi
Research report
View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
Abstract
Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Postler, C., Bækkelie, K.A., Eloranta, A., Pettersen, O., Solberg, I. & Saksgård, R. 2018. Overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2017. NINA Rapport 1644. Norsk institutt for naturforskning.
De seks innsjøene Eikesdalsvatnet, Hornindalsvatnet, Vangsvatnet, Lundevatnet, Byglandsfjorden og Øyeren ble prøvefisket i august-september 2017. Målsettingen med prosjektet er 1) å utvikle kostnadseffektive metoder for overvåking av fiskebestanden i store innsjøer, og 2) å framskaffe grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i disse innsjøene med fisk som kvalitetselement. Metodene var en kombinasjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. På bakgrunn av erfaringene fra 2016 ble innsatsen med nordiske oversikts bunngarn økt fra 48 til 60 garnnetter per innsjø, med fiske ned til 50 m dyp eller mer. Dette er innenfor det to personer kan gjennomføre i løpet av to dager/netter, dvs. vel fire dagsverk når det ikke samtidig skal fiskes med pelagiske garn.
Prøvefisket i de åpne vannmassene ble gjennomført med pelagisk partrål i alle de seks innsjøene. Trålfangstene gir en variasjon i fiskens størrelse som rimer bedre med størrelsessammensetningen observert på ekkolodd, og gir typisk større innslag av liten fisk enn det som blir fanget på garn. I de svært næringsfattige innsjøene med røye og/eller aure som dominerende fiskearter gir imidlertid trålingen for små fangster til at den pelagiske delen av bestandene kan gis en god vurdering. Det vil være behov for en nærmere vurdering av om det i de mest næringsfattige innsjøene f.eks. er behov for en større innsats med flytegarnserier (med stort areal per maskevidde) dersom det er viktig å skaffe et godt materiale av pelagisk fisk.
Det er foran og i løpet av sesongen 2017 utviklet prosedyrer og anskaffet båtutstyr for fiske med pelagisk partrål slik at hensyn til HMS og trålens operasjon i vannet er godt ivaretatt. Det gjennomføres årlig sikker jobbanalyse foran feltarbeidet i FIST-prosjektet.
Ekkoloddregistreringene gir estimater på absolutte tettheter, og gir i tillegg verdifull informasjon om størrelsessammensetning i det pelagiske fiskesamfunnet. Det hersker imidlertid en del usikkerhet rundt forholdet mellom fiskens lengde og dens ekkostyrke (TS), og hvorvidt det er vesentlige artsforskjeller i dette forholdet. I tillegg til de seks innsjøene som ble undersøkt i 2017 ble det også gjort tester med ekkolodd og trål i Vegår (nesten bare krøkle i pelagialen) og i Aursunden (nesten bare sik i pelagialen). Disse resultatene er benyttet for å modifisere eksisterende TS-lengde-regresjoner for sik og krøkle. Det er imidlertid viktig å følge dette opp med nye studier, både med sammenligning av fangst og ekkostyrkefordeling, men også med TS-eksperimenter med enkeltfisk med kjent lengde. Det tas sikte på å gjennomføre dette innen FIST-prosjektet i 2018.
Eikesdalsvatnet er en uregulert innsjø (22 m o.h.) som likevel er påvirket ved at en stor andel av nedbørfeltet er ført til kraftverk i andre nedbørfelt slik at årlig middelavrenning er redusert fra 40 til 15 m3/sek. Dette har ført til at den viktigste innløpselva ikke kan fungere som gyteelv for aure og laks. Innsjøen er dyp (155 m) og med bratte strender, slik at mer enn 90 % av innsjøarealet er dypere enn 20 m. Eikesdalsvatnet er svært næringsfattig, med et gjennomsnittlig siktedyp på 15,9 m. I prøvefisket med bunngarn ble det fanget aure, røye og trepigget stingsild, og sammenlignet med prøvefiske i 2009 var det liten endring i samlet fangst. Fangsten av stingsild var relativt stabil, men det var en stor endring i forholdet mellom aure og røye. Mens prøvefisket i 2009 fanget 51 % aure og 12 % røye, var dette i 2017 12 % aure og 43 % røye. Fangst per innsats (CPUE) av aure gikk ned fra 8,4 til 2,7 fisk, mens røya økte fra 2,2 til 8,5 fisk. Aurefangstene var størst på grunt vann og avtok ned til 30 m, mens røyefangstene økte ned til 50 m. Trålfangstene i Eikesdalsvatnet var svært små, bare én røye i løpet av tre tråltrekk. Det er usikkert om dette delvis kan skyldes tekniske problemer. I 2009 ble det bare fisket med pelagiske garn, med svært begrenset fangst, med CPUE for aure 1,6 og for røye 0,3 fisk. Total biomasse av pelagisk fisk ble i 2017 beregnet til 3,6 tonn, som tilsvarer 1,55 kg/ha, og status i henhold til WS-FBI indeksen er svært god.
Hornindalsvatnet (53 m o.h.) er Europas dypeste innsjø (514 m) og er uregulert. I likhet med i Eikesdalsvatnet er strandsonas areal begrenset, og mer enn 90 % av innsjøarealet er dypere enn 20 m. Hornindalsvatnet er svært næringsfattig, med gjennomsnittlig siktedyp på 11,2 m. Bunngarnfangstene var dominert av 63 % røye, mens aure utgjorde 30 % og stingsild 7 %. Aurefangstene var størst på grunt vann, men det ble fanget noen individer av aure helt ned til 50 m. Røyefangstene økte ned til ca. 40 m, men var noe mindre i 40-50 m. Det ble fanget kun 13 fisk i trålen, hvorav 92 % var aure. Auren i bunngarnfangstene var fra 100 til over 400 mm, noe som tyder på enten at enkelte aure som er stasjonære i innsjøen slår over på fiskediett eller at det var noen sjøaure i fangstene. Auren i trålfangstene var for det meste mellom 210 og 320 mm. Røya i fangstene var opptil 320 mm. Lengdene på kjønnsmoden fisk innen aldersgruppene fra 4 år og eldre tyder på at det er minst to ulike økologiske former av røye i Hornindalsvatnet. Total biomasse av fisk i de åpne vannmassene ble beregnet til 6,8 tonn, som tilsvarer 1,24 kg per ha. Status i henhold til WS-FBI indeksen er svært god.
Vangsvatnet (47 m o.h.) er uregulert, og er den minste av innsjøene som ble undersøkt i FIST-prosjektet 2017. Dybden er moderat, bare 60 m, og mer enn 30 % av vannarealet er grunnere enn 20 m. Vangsvatnet er noe mer påvirket av avrenning fra jordbruk enn Eikesdalsvatnet og Hornindalsvatnet, og gjennomsnittlig siktedyp var 6,2 m. Bunngarnfangstene ble dominert av røye (63 %), mens aure og stingsild utgjorde hhv. 16 og 21 % av antall fisk. Aurefangsten var størst på grunt vann og avtok ned til 30 m. I Vangsvatnet var røyefangsten størst på 10-20 m dyp. Det ble fanget 71 fisk i trålen, 87 % røya og 13 % aure. Lengdefordelingen av auren, med relativt stor andel fisk over 400 mm, tyder på enten at enkelte individ som er stasjonære slår over på fiskediett eller at det var noen sjøaure i fangstene. Lengdene på kjønnsmoden fisk innen aldersgruppene fra 3 år og eldre tyder på at det er minst to ulike økologiske former av røye, slik det ble påvist i Vangsvatnet på 1980-tallet. Total biomasse av fisk i de åpne vannmassene ble beregnet til 3,2 tonn, som tilsvarer 4,15 kg per ha. Status i henhold til WS-FBI indeksen er svært god.
Lundevatnet (48,5 m o.h.) er en dyp (314 m) og næringsfattig innsjø (siktedyp 6,2 m), som er regulert 4,5 m. I Lundevatnet er hele 93 % av innsjøarealet dypere enn 20 m. Bunngarnfangstene bestod av 67 % aure og 33 % røye. Det ble ikke fanget fisk dypere enn 30 m, noe som var en uventet observasjon. Aurefangstene var størst på grunt vann (0-10 m) mens røyefangstene var størst på 10-20 m dyp. Det ble fanget 18 fisk i trålen, 94 % var aure. Aurefangstene ble dominert av fisk mellom 170 og 260 mm, og det ble ikke fanget aure større enn 300 mm. Aurens vekst ser ut til å stagnere ved ca. 250 mm, noe som tyder på at fisk spiller liten rolle i aurens diett. Det er heller ikke sjøaure i Lundevatnet. Røya i fangstene var fra 50 til 270 mm, med flest fisk mellom 100 og 180 mm. Det var også mange røyer i størrelsen mellom 220 og 270 mm. Sammen med størrelsen på den kjønnsmodne røya (fra 70 til 270 mm) kan dette tyde på at det er to økologiske former av røye i Lundevatnet. Materialet er imidlertid for lite til å trekke noen sikker konklusjon. Total biomasse av fisk i de åpne vannmassene ble beregnet til 7,9 tonn, som tilsvarer 2,88 kg per ha. Status i henhold til WS-FBI indeksen er svært god.
Byglandsfjorden (203 m o.h.) er regulert 5 m. Dette er også en dyp innsjø (167 m), men strandsona (>20 dyp) utgjør ca. 30 % av innsjøarealet. Bunngarnfangstene bestod av aure, bleke og ørekyt. Det er en stor tetthet av den introduserte arten ørekyt i fangstene i strandsona (<10 m). Forholdet mellom aure og bleke i bunngarnfangstene var 87 % aure og 13 % bleke. I de begrensete trålfangstene (10 fisk) var forholdet motsatt: 90 % bleke og 10 % aure. Det var størst fangster av aure i strandsona (0-10 m), men enkelte individer ble fanget ned til 40 m dyp. Bleka ble bare fanget i strandsona. Auren i fangstene var mellom 100 og 330 mm, men med flest fisk mellom 150 og 260 mm. Aurens vekst ser ut til å stagnere ved ca. 250 mm, men enkelte individer blir noe større. Bleka som ble fanget i bunngarn fordelte seg i to størrelsesgrupper: 100 – 160 mm og 190 – 220 mm. Bleka i trålfangstene var mellom 220 og 270 mm. Dette kan tyde på et habitatskift hos bleka fra strandsona til pelagialen ved en lengde på omkring 220 mm. Total biomasse av fisk i de åpne vannmassene ble beregnet til 5,4 tonn, som tilsvarer 1,60 kg per ha. Status i henhold til WS-FBI indeksen er svært god.
Undersøkelsene i Øyeren (102 m o.h.) fokuserte på det sørlige bassenget, da nordenden er grunn og helt dominert av sedimenttransporten fra innløpselva Glomma. Sett under ett er bare ca. 30 % av Øyerens areal dypere enn 20 m. Det sørlige bassenget er moderat dypt (78 m). I prøvefisket i 2017 ble det fanget 13 fiskearter. Tolv av disse ble fanget i bunngarna, mens én art (elveniøye) bare ble fanget i trålen. I bunngarna var mort og hork (begge 36 %) og abbor (12 %) de mest tallrike artene. I trålfangstene var krøkle nesten enerådende (99,6 %), men noen få individer av 10 andre arter ble også fanget i trålen. Total biomasse av fisk i de åpne vannmassene ble beregnet til 94,6 tonn, som tilsvarer 26,73 kg per ha. Status i henhold til WS-FBI indeksen er god.