dc.description.abstract | Bremset, G., Jensås, J.G., Berg, M., Havn, T.B., Bækkelie, K.A.E., Ulvan, E.M. & Jensen, A.J. 2019. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Sluttrapport fra undersøkelsene i perioden 2014-2018. NINA Rapport 1583. Norsk institutt for naturforskning.
Formålet med de pålagte undersøkelsene i perioden 2014-2018 er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Auravassdraget. Undersøkelsene gir grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak mot negative effekter av tre store kraftutbygginger i perioden 1953-1975. Vann er fraført vassdraget slik at middelvannføringen i Eira er 44 % av den opprinnelige, og naturlig produksjon av laks og sjøaure har blitt betydelig redusert. For å kompensere for produksjonsnedgangen er det pålegg om årlige utsettinger av 50 000 laksesmolt og 2 500 auresmolt.
Undersøkelsesprogrammet har hatt følgende hovedelementer: 1) Fangst av utvandrende smolt for å beregne utvandringstidspunkt og naturlig produksjon av smolt, 2) Analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøaure fra elvefisket, 3) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, 4) Kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk i Eira og Aura, 5) Overvåking av skjulkapasitet og ungfisktetthet i to områder i Eira der det er utført habitatforbedrende tiltak, og 6) Kartlegging av potensial for habitattiltak for å bedre produksjonsgrunnlaget i Eira.
Siden 2001 har det vært montert ei smoltfelle i Eira om lag én kilometer fra utløpet i sjøen, som har vært benyttet for å undersøke utvandringstidspunkt for smolt samt å beregne naturlig smoltproduksjon. Smoltutvandringen foregår fra siste halvdel av april til første halvdel av juni. Tyngdepunktet av smoltutvandringen i perioden 2001-2018 har vært i løpet av de to midtre ukene av mai, da halvparten av den naturlig produserte smolten hadde passert fella på tur ned til sjøen. Produksjonen av laksesmolt har i de fleste år blitt estimert til å være i størrelsesorden 10 000-20 000 individer. Dette tilsvarer gjennomsnittlige smolttettheter på 2-4 individer per 100 m2, som er en del lavere enn hva som er funnet i tilsvarende studier i øvre deler av Orkla.
I perioden 1993-2018 har det vært fanget mellom 110 og 3 627 kg laks i Auravassdraget, med en gjennomsnittlig årlig fangst på 1 514 kg. Fangsten av sjøaure har i samme periode variert fra 126 til 1 955 kg, med en gjennomsnittlig årlig fangst på 867 kg. En generell trend i denne perioden er at samlet fangst og relativt innslag av sjøaure har gått ned i elvefisket. For laks er det en motsatt trend med økende fangst og en langt høyere fangstandel siden 1990-tallet. I samme periode har det i gjennomsnitt blitt fanget 43 % smålaks, 46 % mellomlaks og 11 % storlaks. Det har vekslet mellom at smålaks (14 år) eller mellomlaks (12 år) har vært den dominerende størrelsesgruppen i elvefisket.
Innslaget av utsatt fisk i elvefangstene har vært jevnt økende siden slutten av 1980-tallet, da andelen av utsatt laks var under 20 %. Siden årtusenskiftet har innslaget av utsatt fisk steget betydelig, og har i de fleste år vært høyt og ofte i størrelsesorden 40-60 %. De aller høyeste andelene av utsatt fisk er funnet i 2017 og 2018, da innslaget av utsatt laks i det analyserte skjellmaterialet var over 70 %. En medvirkende årsak til dette svært høye nivået er at det i 2016 ble innført nye regler om rettet fiske, som innebærer at fiskerne plikter å sette ut alle ville hunnlakser uten å ta skjellprøver. Følgelig gir ikke skjellanalyser lenger et like representativt bilde av innslaget av utsatt fisk som før fiskereglene i Eira ble endret, og resultatene fra senere år er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.
Gytefiskundersøkelsene i Eira i perioden 2007-2018 har vist store årlige variasjoner i antall gytefisk av laks og sjøaure. Hos laks har det vært betydelig mellomårsvariasjon uten noen tydelig trend over tid. De største mengdene gytelaks ble observert høstene 2008, 2015, 2017 og 2018, mens de minste mengdene ble observert høstene 2007, 2009, 2014 og 2016. Hos sjøaure har det vært en avtakende trend siden 2007, med unntak av høsten 2018 da mengden sjøaure var på omtrent samme nivå som på starten av undersøkelsesperioden. Perioden sett under ett har det blitt observert en tallmessig overvekt av smålaks (50 %) i gytebestandene i Eira, tett fulgt av et høyt innslag av mellomlaks (42 %). De viktigste gyteområdene for både laks og sjøaure er i midtre deler av Eira. I år med mye gytefisk tas også områdene helt øverst i elvestrengen i bruk som gyteområder.
Gytebestandsmålet for laks i Eira ble trolig oppnådd i 2008, 2012 og 2017, og muligens også i 2011 og 2015. I øvrige år i undersøkelsesperioden 2007-2018 ble gytebestandsmålet trolig ikke oppnådd. En hovedgrunn til manglende oppnåelse av gytebestandsmålet er uforholdsmessig høy elvebeskatning (inntil 70 %). Dersom beskatningen hadde vært på et mer bærekraftig nivå (30-50 %), ville gytebestandsmålet i Eira trolig vært oppnådd i alle årene i undersøkelsesperioden 2007-2018. Det årlige innsiget av laks synes å være høyt nok for å sikre tilstrekkelig rekruttering i Eira. Imidlertid er innsiget av laks i stor grad avhengig av kultiveringsvirksomhet. Ut fra en samlet vurdering anbefales det derfor at miljømyndighetene iverksetter tiltak for å begrense uttaket av laks under elvefiske i Eira, slik at det blir større sannsynlighet for at gytebestandsmålet i framtida oppnås.
Ungfiskundersøkelsene i Eira har vist store variasjoner i mengde ungfisk mellom undersøkelsesperioder og fra år til år. Fra perioden 1988-1993 til perioden 2001-2006 var det en betydelig nedgang i tettheten av eldre ungfisk. Etter at stasjonsnettet ble utvidet i 2007 ble det registrert en viss økning i tetthet av eldre laksunger, mens tettheten av eldre aureunger fortsatt var på samme nivå som i perioden 2001-2016. I perioden 2007-2018 har det vært registrert midlere tettheter på 15-39 eldre laksunger per 100 m2, mens midlere tettheter av eldre aureunger har variert fra to til åtte individer per 100 m2. I Aura har det helt siden 2006 vært lave tettheter av eldre aureunger (10-30 individer per 100 m2), og svært lave tettheter av eldre laksunger (5-20 individer per 100 m2).
I 2013 ble det uført habitattiltak i to områder i Eira ved at finsubstrat i elvebunnen ble fjernet mekanisk. Dette medførte en umiddelbar økning i skjulkapasitet og tetthet av eldre laksunger. Selv om det i senere år har skjedd en gradvis nedgang i skjul og ungfisktetthet, er det fortsatt betydelig høyere tettheter av eldre laksunger sammenlignet med førsituasjonen. For å kartlegge potensialet for økt naturlig produksjon av laks og sjøaure er det utarbeidet en tiltaksplan for Eira. I tiltaksplanen er det identifisert til sammen 16 områder som er egnet for habitattiltak. Av disse er åtte områder med et samlet areal på om lag 75 000 m2 spesielt godt egnet, mens de åtte områdene med noe mindre forbedringspotensial har et samlet areal på om lag 50 000 m2. Foreløpige og noe usikre beregninger tilsier at potensialet for naturlig smoltproduksjon i Eira kan økes med i størrelsesorden 5 000-10 000 individer gjennom habitatrestaurering. | nb_NO |