Ungfiskundersøkelser i Vikelva, Saltdal kommune, i 2018. Ungfisktellinger og registrering/utfisking av rømte laksunger på elvestasjonær strekning
Research report
View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
Abstract
Bergan, M.A & Aanes, K.J. 2019. Ungfiskundersøkelser i Vikelva, Saltdal kommune, i 2018. Ungfisktellinger og registrering/utfisking av rømte laksunger på elvestasjonær strekning. NINA rapport 1609. Norsk institutt for naturforskning.
Høsten 2018 er det gjennomført undersøkelser av ungfisk i Vikelva ved hjelp av strandnært elektrisk fiske med bærbart elektrisk fiskeapparat, der både anadrom og ferskvannstasjonær strekning har blitt undersøkt. Resultatene fra anadrom strekning viser at ungfiskbestanden av laks har lave tetthetsnivåer av årsyngel, og mangler enkelte forventede eldre årsklasser. Resultatene fastslår at laks gyter i Vikelva. Ørretbestanden har alle forventede aldersklasser, men med noe lave tetthetsnivåer av årsyngel. Tettheten av eldre årsklasser, spesielt antatt ettåringer, er god. Videre registreres både pre-smolt, post-smolt og gytefisk av sjøørret. Anadrom strekning av Vikelva har svært gode naturlige betingelser for å produsere en livskraftig bestand av sjøørret, med gode oppvekstområder og godt med skjul i et naturlikt elveløp.
Ferskvannstasjonær elvestrekning har først et parti med fosser og stryk som stopper for oppgang av sjøvandrende laksefisk i dag, før det går over i en lengre strekning som vurderes å ha svært gode livsbetingelser for å holde en livskraftig og tallrik bestand av ørret. I dette elveavsnittet ble det gjennomført ungfisktellinger som avdekket en svært fåtallig og svak ørretbestand. Årsyngel av ørret var helt fraværende på disse strekningene av Vikelva. Resultatet er langt unna forventingen til vassdragstrekningene som ble undersøkt, og skyldes svært redusert gytebestand av innlandsørret (bekk-ørret) etter giftutslipp (alkalisk vaskemiddel med høy pH), senest høsten 2017. Hovedårsaken til at den elvestasjonære ørretbestanden i Vikelva er så sterkt redusert i dag sammenlignet med tidligere kan trolig knyttes til tilsvarende hendelser, som har desimert bestanden kraftig i influensområdet over tid. Bestanden vil reetablere på sikt, dersom utslippene er sanert. Som året før, så ble det også i 2018 registrert levende ungfisk av laks (lengder fra 71-184 mm), ovenfor anadrom strekning, der det ikke er mulig med oppgang av sjøvandrende laksefisk. En samlet fangst av 20 levende laksunger i elva, med antatt fangbarhet på 0,5, tilsier at det kan ha oppholdt seg minst 40 laksunger på et begrenset parti nedstrøms settefiskanlegget. Flere laksunger ble observert uten å bli fanget. Opphavet til funn av levende laksunger på denne strekningen er rømt settefisk fra Salten Smolt AS. Dette resultatet tyder på at de strakstiltak som ble gjort i etterkant av forrige undersøkelse ikke har hatt ønsket effekt. Fangsten av rømt laks var høyere i 2018 enn i 2017 (n=14). Det ble ikke funnet død eller døende fisk under el-fisket i september 2018 slik tilfellet var året før, og sammenholdt med data fra bunndyrundersøkelser, så er det er lite som tyder på at det har skjedd nye utslipp av miljøgiftige kjemikalier etter forrige episode høsten 2017.
Videre overvåking i årene fremover vil avdekke om ytterligere tiltak som bedriften har innført gir ønsket effekt. I tillegg til vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser tilsvarende de siste tre årene, bør den videre overvåkingen av Vikelva fortsatt inkludere ungfisktellinger både i anadrom og ferskvannstasjonær strekning av vassdraget. Data fra strekninger ovenfor anlegget bør inkluderes også i 2019, for å kunne si noe om rekoloniseringstid for fiskebestanden i elveavsnittet; det vil si mulighetene for at ørretbestanden naturlig kan hente seg igjen. Med resultatene fra 2017 og nå i 2018 som bakteppe, blir det nå svært viktig å følge med på utviklingen for de stedegne fiskebestandene i hele vassdraget i 2019, og ha kontroll på rømningsituasjonen av laksunger fra anlegget.