Dyremøkk - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2587086Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Ødegaard, F., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Dyremøkk – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II – NINA Rapport 715. 42 s.
Denne rapporten omhandler prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” (ARKO), som er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Denne rapporten gjelder hotspot-habitatet dyremøkk og mangfoldet av insekter knyttet til husdyrmøkk. Dyremøkk utgjør karakteristiske elementer på beitemark, og er et svært viktig livsmiljø for mange insektarter. Det er særlig ugjødslete naturbeitemarker, samt sanddynemark og strandenger i kystnære strøk i lavlandet på Øst- og Sørlandet som utgjør de viktigste naturtypene for rødlistete møkkbiller. Nesten halvparten av alle norske møkkbiller er på rødlista pga at de er svært sårbare ovenfor miljøendringer. Mange arter har derfor gått sterkt tilbake de siste 100 år som følge av endringer i landbrukspraksis. Det er observert 69 koprofage arter (møkklevende; her definert som møkkbiller og stumpbiller) i Norge, hvor hele 13 av artene er betraktet som regionalt utryddet (RE) på rødlista, dvs. at 20 % av dette artsmangfoldet trolig har forsvunnet fra Norge. Av de 56 gjenlevende koprofage artene, er 21 rødlistete. Kartlegging av møkkbiller og stumpbiller har foregått i seks atskilte områder i Norge: Vest- Agder (Lista), Oppland (Gudbrandsdalen), Telemark (Hjartdal og Kragerø), Akershus (Oslo og Bærum). Disse områdene er blant de antatt artsrikeste områdene mht antall rødlistearter som vi kjenner i Norge. Kartleggingen har gitt mye ny kunnskap om dagens utbredelse og rødlistestatus for koprofage arter. Totalt 10 rødlistete koprofage arter ble påvist. Flere av rødlisteartene som fortsatt antas å ha bestander hos oss er ikke påvist i prosjektet, og for mange av disse eksisterer det heller ikke nyere funn. Dette kan indikere at situasjonen for møkkbiller og stumpbiller i Norge er verre enn hva rødlista tilsier for flere arter, og høyst sannsynlig har de største endringene allerede skjedd for lang tid tilbake. Arealenes relative betydning for de tilstedeværende rødlisteartene er svært ulik. Etter 1980 er det kun Lista-området, Oslofjorden og Gudbrandsdalen som har dokumenterte funn av flere rødlistearter, men det kan ikke utelukkes at flere dalstrøk på Østlandet kan være aktuelle. Det er særlig endringer i landskapsstrukturen og dyreholdet på større skala som er avgjørende for den geografiske fordelingen av rødlistearter. Opplegg for overvåking av møkkbillefaunaen på samfunnsnivå bør foregå innenfor utvalgte geografiske områder og naturtyper innenfor hotspot-regionen for artsgruppen. Overvåkingen bør samkjøres med det som vil foregå på naturbeitemark og sandområder med beite. Et utvalg av rødlistete møkkbiller som fortsatt har kjente bestander i Norge bør overvåkes på artsnivå. Dette gjelder Onthophagus nuchicornis, Onthophagus fracticornis, Aphodius ictericus, Aphodius paykulli og Aphodius sordidus. Gjennomføring av overvåking på artsnivå bør trolig gjøres i forbindelse med oppfølging av eventuelle handlingsplaner for slike arter.