Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorKyrkjeeide, Magni Olsen
dc.contributor.authorLøkken, Jørn Olav
dc.date.accessioned2019-01-18T14:05:54Z
dc.date.available2019-01-18T14:05:54Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3355-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2581342
dc.description.abstractHagen, D., Kyrkjeeide, M.O. & Løkken, J.O. 2019. Gjenetablering av vegetasjon langs Elgsjøvegen, Oppdal kommune, etter oppgradering av kraftverksdam. NINA Rapport 1613 Norsk institutt for naturforskning. Glommens og Laagen Brukseierforening (GLB) fikk i 2010 tillatelse til å etablere en midlertidig anleggsvei med permanent bærelag fra Bekkelægret og inn til Elgsjøen for å kunne gjennomføre pålagt rehabilitering av Dam Elgsjø. Strekningen er 2 km og ligger i Knutshø landskapsvernområde. I tillatelsen ble det satt noen vilkår for gjennomføring og avbøtende tiltak for å minimere effekter av inngrepet. Vilkårene for terreng og vegetasjon omfattet mellomlagring og gjenbruk av toppmasser. Vegetasjon og jord langs det opprinnelige kjøresporet ble skavet av og mellomlagret under anleggsperioden og etter anleggsfasen lagt på igjen som et topplag over bærelaget og øvrige områder berørt av gravearbeid. I tillegg skulle det etableres vegetasjonsovervåking langs vegen for å dokumentere gjenvekst av stedegen vegetasjon i ulike vegetasjonstyper og vurdere hvilken effekt de avbøtende tiltakene har hatt på vegetasjonsetablering og landskapsvirkning. I 2016 ble det lagt ut totalt 15 overvåkingstransekter i de tre dominerende vegetasjonstypene rabbe (6 transekter), vierhei (6 transekter) og myr/våtmark (3 transekter). I hvert transekt ble det registrert forekomst av arter langs ei linje over vegen (punktdata) og dekning av arter i ei 0,5 m brei stripe over vegen (% dekning). I tillegg er det gjort søk etter rødlistearter. Denne rapporten oppsummerer status etter andre gangs registrering i 2018. Vegetasjonsdekningen (%) har omtrent fordoblet seg i randsonen i alle tre vegetasjonstyper mel-lom 2016 og 2018 og har økt i samtlige transekt. Økningen er størst for våtmark og rabbe, men vierhei har høyest dekning begge år. Dekningen av karplanter langs registreringslinja og i vegen har økt fra 2016 til 2018 og det er registrert flere punkter med vegetasjon langs linja i alle transekt. Det ble registrert mindre lav, men fire ganger mer mose langs transektene i 2018 enn i 2016. Det er totalt registrert 69 arter. Antall arter per transekt har økt litt for alle vegetasjonstypene og samlet mellom 2016 og 2018. Sauesvingel og fjellkvein er de vanligste artene, mens en rekke arter er funnet i kun få transekter. Det er registrert to rødlista karplantearter i transektene, norsk malurt og dvergsyre, begge i kategori NT (nær truet). Til tross for det mellomlagrete vegetasjonsdekke i stor grad gikk i oppløsning, og ikke ble lagt tilbake som hele torver, har det vært god vegetasjonsetablering langs vegen. Dette skyldes delvis frø, røtter og plantefragmenter i den tilbakeførte toppjorda og delvis at frø har spredt seg inn fra intakt vegetasjon langs vegen. Toppjorda er lagt tilbake slik at overflata er rufsete og ujevn, og dermed er det mulig for frø å feste seg og etablere seg istedenfor å blåse bort. Resultatene fra 2018 viser at den raske etableringa som ble registrert i 2016 ikke har stagnert, men har vært en svært god start på en videre utvikling. Mellomlagring av toppmasser på duk har ført til skader på underliggende vegetasjon som fortsatt er godt synlig i 2018. På sikt vil vegetasjonen komme tilbake. Der det er mulig bør mellomlagring av masser foregå på områder uten vegetasjonsdekke. Metoden som er brukt dokumenterer vegetasjonsetableringen uten å være alt for arbeidskrevende. I henhold til skissert plan skal det gjøres nytt gjentak av overvåkingen i 2023. De tiltakene som er brukt for å begrense inngrepsomfanget har hatt god effekt og har overføringsverdi til andre tekniske inngrep i fjellet. Sammen med overvåkingen er dette et viktig kunnskapsbidrag for å begrense negative effekter av anleggsprosjekter i sårbar natur i tilsvarende prosjekter i framtida.nb_NO
dc.description.abstractHagen, D., Kyrkjeeide, M.O. & Løkken, J.O. 2019. Recovery of native vegetation along Elgsjøven, Oppdal municipality, related to a hydropower dam upgrading. NINA Report 1613, Norwegian Institute for Nature Research. In 2010 Glommens og Laagen Brukseierforening (GLB) got the permission to build a preliminary construction road with a permanent base from Bekkelægret to Elgsjøen in order to make an imposed upgrading of the hydropower dam Dam Elgsjø. The road is 2 km long and situated within Knutshø landscape protection area. The permission put some specific conditions in order to limit the negative effects on landscape and vegetation, including mitigation efforts. This also included the storage and re-use of topsoil and vegetation along the alignment route. Vegetation and topsoil were abrased and stored along the road during the construction period, and then put on top to cover the base and promote new vegetation after the construction phase. Vegetation monitoring was established to follow the recovery in different vegetation communities, and to evaluate the effect of the mitigation on vegetation recovery and landscape visibility. In total 15 monitoring transects were established in 2016 in the three vegetation types ridges (6 transects), willow heath (6 transects) and wetland (3 transects). In each transect the abundance of plant species was recorded (as points), and the cover (%) of species in 0,5 m area along the transect. Also, the presence of redlisted species was recorded. Here we report the status after the second monitoring in 2018. Vegetation cover (%) has doubled in all vegetation communities along the road from 2016 to 2018 and has increased in all the single transects. The increase is larger in wetland and ridges, but the total cover is highest in the willow heat both years. The cover of vascular plants both on the road and along the transect lines has increased from 2016 to 2018, and there are more vegetation points in each transect. The abundance of lichen has decreased slightly, while the cover of bryophytes has increased fourfold between 2016 and 2018. Number of species per transect har increased slightly for all vegetation types and in total from 2016 to 2018, and in total 69 plant species have been recorded. Festuca ovina and Agrostris mertensii are the most common species, while most other species are reported from only a few transects. Two redlisted species, both redlisted as NT (near threatened) was found in the transects, Artemisia norvegica and Koenigia islandica. The vegetation turfs that were removed and stored crumbled before they were replaced. Storage time for the topsoil might contribute to the consistency and lack of intact vegetation turfs. Despite this, the vegetation recovery was successful partly due to seeds, pieces of roots and plant fragments in the topsoil, and partly due to seeds from intact vegetation next to the road. The topsoil was put on loose and not compressed, and seeds were therefore able to land and establish and not blow away. The results from 2018 indicate that the initial establishment recorded in 2016 has continued. Storage of topsoil on a cloth has caused damage on the undelaying vegetation still visible in 2018. During time the vegetation will recover. However, if possible, the topsoil should be stored in areas without a vegetation cover. This monitoring method is suited to show development of a vegetation cover with limited use of resources. From the suggested plan, next monitoring will be done in 2023. The mitigation measures used on vegetation and landscape have shown good effects and can be valuable references for other projects. Together with the output from the monitoring this gives valuable knowledge for future development projects in vulnerable nature areas.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1613
dc.subjectanleggsveinb_NO
dc.subjectdam-rehabiliteringnb_NO
dc.subjectlandskapsvernområdenb_NO
dc.subjectrestaureringnb_NO
dc.subjectvegetasjonsovervåkingnb_NO
dc.subjectconstruction roadnb_NO
dc.subjectdam-rehabilitationnb_NO
dc.subjectlandscape-protected areanb_NO
dc.subjectrestorationnb_NO
dc.subjectvegetation monitoringnb_NO
dc.titleGjenetablering av vegetasjon langs Elgsjøvegen i Oppdal kommune, etter oppgradering av kraftverksdamnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber34nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2314]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel