Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorStokke, Bård G.
dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.coverage.spatialHordaland fylke, Odda og Kvinnherad kommunernb_NO
dc.date.accessioned2018-12-14T11:17:14Z
dc.date.available2018-12-14T11:17:14Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3327-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2577723
dc.description.abstractHagen, D., Stokke, B.G., Gundersen, V. og Rød-Eriksen, L. 2018 Sårbarhetsvurdering av utvalgte ferdselslokaliteter i Folgefonna nasjonalpark - Bondhusdalen, Tokheimslia og Buerbreen. NINA rapport 1588. Norsk institutt for naturforskning. Folgefonna nasjonalpark skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i/inntil nasjonalparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurderingen omfatter tre lokaliteter med høy ferdsel og forventet økt ferdsel, Bondhusdalen til Bondhusvatnet og til Gardshammar, stien opp Tokheimslia og stien inn mot Øvre Buerbreen. I tillegg bidrar erfaringer i Folgefonna til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv i skog og fjell. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og plassering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder i lokaliteten (sensitive enheter), som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres en sammenstilling av kjente funn av rødlista arter eller andre spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2017. De befarte lokalitetene i Folgefonna har høy ferdsel, men er generelt svært robuste i forhold til bruk. Bondhusdalen har mer enn 15 000 besøkende i løpet sommeren (juni-oktober) og majoriteten er utenlandske turister som er der for første gang. Ferdselen er ekstremt kanalisert til grusveg, ridesti og sti. Ferdselen går langs gamle ferdaveger som er svært robuste for ferdsel. Det er bare registrert en eneste sensitiv enhet for vegetasjon i denne lokaliteten og det er ikke forventet konflikter med vegetasjon ved økt ferdsel. Heller ikke dyrelivet er med eksisterende kunnskap vurdert å være spesielt sårbart for dagens og eventuelt en økning i ferdsel. Tokheimslia hadde om lag 2000 besøkende sommerstid i 2018, men dette tallet er ikke representativt, fordi p-plass med servicefunksjoner på Tokheim var stengt sommeren 2018. De besøkende her domineres også av utenlandske turister som er der for første gang. Ferdselen er også her eks-tremt kanalisert til dagsturer langs stien opp til breen. Ferdselen over breen mellom Bondhusdalen og Tokheim har begrenset volum, og den foregår mer spredt opp på selve breen. Den befarte strekningen går gjennom kulturmark og plantefelt, som er svært robuste for ferdsel. Det er ikke registrert sensitive enheter på dyreliv, men kun stisegmentet utenfor verneområdet ble vurdert. Buerbreen er det området som har høyest andel utenlandske turister som er der for første gang av alle lokaliteter som er registrert i norske nasjonalparker. Vi har estimert besøksvolumet til å være godt over 20 000 besøkende i løpet av en sommer. Ferdselen er ekstremt kanalisert inn hele dalen, og også opp til Reinanuten. Stien går fra frodig edellauvskog og helt opp til vegetasjonsløse områder foran breen. Naturlig dynamikk i form av steinsprang og flom påvirker vegetasjonen mer enn ferdsel og har betydning for tilretteleggingstiltak. Det foreslås mindre tiltak som kan redusere ferdselsslitasje helt lokal på et par punkter langs stien. Dyrelivet er med eksiste-rende kunnskap vurdert til ikke å være spesielt sårbart for dagens og eventuell økning i ferdsel. Vi konkluderer med at de innfallsportene som inngår i sårbarhetsanalysen her er svært robuste for ferdsel i den form som foregår i dag, og vil også være robuste for fremtidig økning i ferdsel. Dette er dynamiske landskap der menneskelige påvirkning blir liten i forhold til de naturlige prosessene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1588
dc.subjectVerneområdenb_NO
dc.subjectTerrengnb_NO
dc.subjectVegetasjonnb_NO
dc.subjectDyrelivnb_NO
dc.subjectFerdselnb_NO
dc.subjectSårbarhetnb_NO
dc.subjectForvaltningnb_NO
dc.subjectBesøksstrateginb_NO
dc.subjectProtected areanb_NO
dc.subjectTerrainnb_NO
dc.subjectVegetationnb_NO
dc.subjectFaunanb_NO
dc.subjectWalkingnb_NO
dc.subjectVulnerabilitynb_NO
dc.subjectManagementnb_NO
dc.subjectVisitor Strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av utvalgte ferdselslokaliteter i Folgefonna nasjonalpark. Bondhusdalen, Tokheimslia og Buerbreennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber59nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1247|2018nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1778]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record