Sårbarhetsvurdering av utvalgte ferdselslokaliteter i Folgefonna nasjonalpark. Bondhusdalen, Tokheimslia og Buerbreen
Research report
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
Abstract
Hagen, D., Stokke, B.G., Gundersen, V. og Rød-Eriksen, L. 2018 Sårbarhetsvurdering av utvalgte ferdselslokaliteter i Folgefonna nasjonalpark - Bondhusdalen, Tokheimslia og Buerbreen. NINA rapport 1588. Norsk institutt for naturforskning.
Folgefonna nasjonalpark skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i/inntil nasjonalparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurderingen omfatter tre lokaliteter med høy ferdsel og forventet økt ferdsel, Bondhusdalen til Bondhusvatnet og til Gardshammar, stien opp Tokheimslia og stien inn mot Øvre Buerbreen. I tillegg bidrar erfaringer i Folgefonna til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv i skog og fjell.
Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og plassering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder i lokaliteten (sensitive enheter), som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres en sammenstilling av kjente funn av rødlista arter eller andre spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2017.
De befarte lokalitetene i Folgefonna har høy ferdsel, men er generelt svært robuste i forhold til bruk. Bondhusdalen har mer enn 15 000 besøkende i løpet sommeren (juni-oktober) og majoriteten er utenlandske turister som er der for første gang. Ferdselen er ekstremt kanalisert til grusveg, ridesti og sti. Ferdselen går langs gamle ferdaveger som er svært robuste for ferdsel. Det er bare registrert en eneste sensitiv enhet for vegetasjon i denne lokaliteten og det er ikke forventet konflikter med vegetasjon ved økt ferdsel. Heller ikke dyrelivet er med eksisterende kunnskap vurdert å være spesielt sårbart for dagens og eventuelt en økning i ferdsel. Tokheimslia hadde om lag 2000 besøkende sommerstid i 2018, men dette tallet er ikke representativt, fordi p-plass med servicefunksjoner på Tokheim var stengt sommeren 2018. De besøkende her domineres også av utenlandske turister som er der for første gang. Ferdselen er også her eks-tremt kanalisert til dagsturer langs stien opp til breen. Ferdselen over breen mellom Bondhusdalen og Tokheim har begrenset volum, og den foregår mer spredt opp på selve breen. Den befarte strekningen går gjennom kulturmark og plantefelt, som er svært robuste for ferdsel. Det er ikke registrert sensitive enheter på dyreliv, men kun stisegmentet utenfor verneområdet ble vurdert. Buerbreen er det området som har høyest andel utenlandske turister som er der for første gang av alle lokaliteter som er registrert i norske nasjonalparker. Vi har estimert besøksvolumet til å være godt over 20 000 besøkende i løpet av en sommer. Ferdselen er ekstremt kanalisert inn hele dalen, og også opp til Reinanuten. Stien går fra frodig edellauvskog og helt opp til vegetasjonsløse områder foran breen. Naturlig dynamikk i form av steinsprang og flom påvirker vegetasjonen mer enn ferdsel og har betydning for tilretteleggingstiltak. Det foreslås mindre tiltak som kan redusere ferdselsslitasje helt lokal på et par punkter langs stien. Dyrelivet er med eksiste-rende kunnskap vurdert til ikke å være spesielt sårbart for dagens og eventuell økning i ferdsel.
Vi konkluderer med at de innfallsportene som inngår i sårbarhetsanalysen her er svært robuste for ferdsel i den form som foregår i dag, og vil også være robuste for fremtidig økning i ferdsel. Dette er dynamiske landskap der menneskelige påvirkning blir liten i forhold til de naturlige prosessene.