Show simple item record

dc.contributor.authorStokke, Bård G.
dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.coverage.spatialHordaland, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal, Voss, Høyanger og Vik kommunernb_NO
dc.date.accessioned2018-12-10T09:47:04Z
dc.date.available2018-12-10T09:47:04Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3298-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2576814
dc.description.abstractStokke, B. G., Evju, M., Gundersen, V. & Rød-Eriksen, L. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Stølsheimen landskapsvernområde. Stier til besøksmål Berdalen-Åsedalen og Sendedalen. NINA Rapport 1559. Norsk institutt for naturforskning. Stølsheimen landskapsvernområde (LVO) skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i to lokaliteter i/inntil verneområdet. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurde-ringen i denne rapporten omfatter to lokaliteter med forventet økt ferdsel, stien fra Stølsvatnet og inn Berdalen-Åsedalen i Modalen kommune, og innfallsport fra Riksveg (Rv) 13 inn Sendedalen i Voss kommune. I tillegg bidrar prosjektet i Stølsheimen til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv i skog og fjell. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres en sammenstilling av rødlista eller spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2017. Stien innover Berdalen går i hovedsak gjennom myr og myrlendt bjørkeskog, med tjukke torvlag, stort sett i flatt terreng. Ferdselen er ganske spredt, både fordi det er mulig å velge ulike sti-traséer, og fordi ferdselen gjerne spres utover i fuktige områder, da folk vil unngå de mest oppbløtte og gjørmete partiene. De store myrpartiene utløser høy sårbarhet mht. vegetasjon. Tiltak i form av stiforsterking kan redusere sårbarheten, men vil være omfattende. I Sendedalen går stien i hovedsak gjennom grunnlendte myrpartier, sene snøleier og noen tørrere partier med fjellhei med gras og noe lyng. Sårbarhetsskåren i Sendedalen er høyere enn i Berdalen, først og fremst fordi området er mer variert og inneholder flere typer sensitive enheter. Tiltak for å forsterke stien i fuktige områder og samle ferdselen til én trasé kan bidra til å redusere sårbarheten. Generelt foreligger liten kunnskap om artsforekomstene mht. dyreliv i både Berdalen og Sendedalen. Spesifikke foreslåtte tiltak for hver enkelt sensitiv enhet bør evt. foretas etter en nærmere undersøkelse av hekkefuglfaunaen. Det foreslås enkelte tiltak som kan redusere potensiell sårbarhet ved de påviste sensitive enhetene. Med dagens kunnskap vurderer vi bruken av stien og eventuell økt ferdsel på stien til å ha liten negativ påvirkning på dyrelivet i området med unntak av villrein. Berdalen har en forholdsvis lav sårbarhet i forhold til villrein. Ferdsel inn fra Stølsdammen foregår i villreinområdet, men i et randområde med vesentlig sommerbeiter. En viktig faktor å vurdere her, er at mange er på flerdagerstur og griper således langt inn i den nordvestlige delen av Stølsheimen LVO og Fjellheimen villreinområde. Samlet sett har vi vurdert at ferdsel i Berdalen-Åsedalen har en forholdsvis lav sårbarhet i forhold til villrein. I Sendedalen vil økt ferdsel gi økt konflikt i forhold til villrein, spesielt vinterstid med trekk mellom viktige vinterbeiteområder som går over Rv 13. Vinterbeite er en betydelig minimumsfaktor i slike kystnære fjellandskap, og dekker i Fjellheimen kun 10-15 % av arealet. Samlet sett er sårbarheten høy når vi sammenligner andre lokaliteter i andre villreinområder. I Sendedalen må det gjøres viktige overordnete grep med infrastrukturen som er robust i forhold til eventuelle endringer i ferdsel og turisme.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1559
dc.subjectVerneområdenb_NO
dc.subjectTerrengnb_NO
dc.subjectVegetasjonnb_NO
dc.subjectDyrelivnb_NO
dc.subjectFerdselnb_NO
dc.subjectSårbarhetnb_NO
dc.subjectForvaltningnb_NO
dc.subjectBesøksstrateginb_NO
dc.subjectProtected areanb_NO
dc.subjectTerrainnb_NO
dc.subjectVegetationnb_NO
dc.subjectFaunanb_NO
dc.subjectWalkingnb_NO
dc.subjectVulnerabilitynb_NO
dc.subjectManagementnb_NO
dc.subjectVisitor Strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Stølsheimen landskapsvernområde. Stier til besøksmål Berdalen-Åsedalen og Sendedalennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber62nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1202|2018nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2280]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record