Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Stølsheimen landskapsvernområde. Stier til besøksmål Berdalen-Åsedalen og Sendedalen

Abstract

Stokke, B. G., Evju, M., Gundersen, V. & Rød-Eriksen, L. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Stølsheimen landskapsvernområde. Stier til besøksmål Berdalen-Åsedalen og Sendedalen. NINA Rapport 1559. Norsk institutt for naturforskning. Stølsheimen landskapsvernområde (LVO) skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i to lokaliteter i/inntil verneområdet. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurde-ringen i denne rapporten omfatter to lokaliteter med forventet økt ferdsel, stien fra Stølsvatnet og inn Berdalen-Åsedalen i Modalen kommune, og innfallsport fra Riksveg (Rv) 13 inn Sendedalen i Voss kommune. I tillegg bidrar prosjektet i Stølsheimen til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv i skog og fjell. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres en sammenstilling av rødlista eller spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2017. Stien innover Berdalen går i hovedsak gjennom myr og myrlendt bjørkeskog, med tjukke torvlag, stort sett i flatt terreng. Ferdselen er ganske spredt, både fordi det er mulig å velge ulike sti-traséer, og fordi ferdselen gjerne spres utover i fuktige områder, da folk vil unngå de mest oppbløtte og gjørmete partiene. De store myrpartiene utløser høy sårbarhet mht. vegetasjon. Tiltak i form av stiforsterking kan redusere sårbarheten, men vil være omfattende. I Sendedalen går stien i hovedsak gjennom grunnlendte myrpartier, sene snøleier og noen tørrere partier med fjellhei med gras og noe lyng. Sårbarhetsskåren i Sendedalen er høyere enn i Berdalen, først og fremst fordi området er mer variert og inneholder flere typer sensitive enheter. Tiltak for å forsterke stien i fuktige områder og samle ferdselen til én trasé kan bidra til å redusere sårbarheten. Generelt foreligger liten kunnskap om artsforekomstene mht. dyreliv i både Berdalen og Sendedalen. Spesifikke foreslåtte tiltak for hver enkelt sensitiv enhet bør evt. foretas etter en nærmere undersøkelse av hekkefuglfaunaen. Det foreslås enkelte tiltak som kan redusere potensiell sårbarhet ved de påviste sensitive enhetene. Med dagens kunnskap vurderer vi bruken av stien og eventuell økt ferdsel på stien til å ha liten negativ påvirkning på dyrelivet i området med unntak av villrein. Berdalen har en forholdsvis lav sårbarhet i forhold til villrein. Ferdsel inn fra Stølsdammen foregår i villreinområdet, men i et randområde med vesentlig sommerbeiter. En viktig faktor å vurdere her, er at mange er på flerdagerstur og griper således langt inn i den nordvestlige delen av Stølsheimen LVO og Fjellheimen villreinområde. Samlet sett har vi vurdert at ferdsel i Berdalen-Åsedalen har en forholdsvis lav sårbarhet i forhold til villrein. I Sendedalen vil økt ferdsel gi økt konflikt i forhold til villrein, spesielt vinterstid med trekk mellom viktige vinterbeiteområder som går over Rv 13. Vinterbeite er en betydelig minimumsfaktor i slike kystnære fjellandskap, og dekker i Fjellheimen kun 10-15 % av arealet. Samlet sett er sårbarheten høy når vi sammenligner andre lokaliteter i andre villreinområder. I Sendedalen må det gjøres viktige overordnete grep med infrastrukturen som er robust i forhold til eventuelle endringer i ferdsel og turisme.