Analyser av miljø-DNA for påvisning av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Østfold
Research report
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Abstract
Taugbøl, A., Dervo, B.K., Brandsegg, H., Fossøy, F. 2018. Analyser av miljø-DNA for påvisning av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Østfold. NINA Rapport 1564, Norsk institutt for naturforskning.
Analyser av miljø-DNA er en forholdsvis ny metode for overvåking av arter og økosystemer der innsamling av prøver ikke er avhengig av langvarig innsats eller taksonomisk ekspertise i felt. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv med tanke på overvåking av truede arter og arter som det er vanskelig å oppdage visuelt i felt. En slik art er soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), som parasitterer huden til amfibier og som kan gi utfall i infeksjonssykdommen chytridiomykose. Denne soppen ble påvist i vannprøver fra fem lokaliteter i Akershus i 2017 og det var ønskelig å kartlegge et større område for å se på utbredelse av Bd. Det ble derfor samlet inn vannprøver fra 25 lokaliteter i Østfold, der prøvene ble testet for tilstedeværelse av Bd, storsalamander og småsalamander. Samtlige prøver var negative for Bd, 16 dammer var positive for storsalamander og 21 dammer var positive for småsalamander. Gjennomsnittlig antall DNA kopier per mL med standardavvik for storsalamander var 5,397 ± 14,11, mens det for småsalamander var 2,884 ± 4,66. Positive prøver er generelt pålitelige med metoden vi har brukt i denne analysen, og vår erfaring tilsier at falske positiver (påvisning av en art selv om det ikke finnes i lokaliteten) er svært sjeldne. Usikkerheten rundt en negativ prøve er derimot mer uviss, og det at Bd ikke ble påvist i noen av dammene kan skyldes flere årsaker, som for eksempel vannkvalitet i lokaliteten, temperatur, tetthet av arten, prøvevolumet som ble innsamlet samt behandling og analysering av prøven på lab. En negativ miljø-DNA-prøve bør derfor ikke sees på som et endelig bevis for at arten ikke finnes i lokaliteten. Med tanke på de spesielt varme temperaturforholdene sommeren 2018 og en noe manglende kunnskap om livssyklusen til Bd i våre nordlige dammer, er det gode grunner til å tro at vi enten kan ha hentet inn prøver fra dammene på et ugunstig tidspunkt, at en forhøyet vanntemperatur har ført til atferdsendringer hos vertsdyrene slik at vi ikke fanger opp sporstoffer fra huden i like stor grad som i 2017, eller at syke dyr i mindre grad oppholder seg i dammene utover sommeren. Vi kan med andre ord ikke utelukke falske negative resultater for Bd og anbefaler en ny, utvidet kartlegging i 2019. Taugbøl, A., Dervo, B.K., Brandsegg, H., Fossøy, F. 2018. Analyser av miljø-DNA for påvisning av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Østfold. NINA Report 1564. Norwegian Institute for Nature Research.
Analyses of environmental DNA (e-DNA) is a promising method for surveying species and ecosystems, as the method is cheap and there is no demand of taxonomic expertise in the field. Further, examining environmental samples for DNA has proven efficient with concern to the detection of threatened species and species that are hard to detect in the field. One such species is the invasive fungus Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) that parasitizes the skin of many amphibian species, often resulting in a lethal infections disease called chytridiomycosis. Bd was detected in Norway for the first time in five localities 2017 (25% of the investigated ponds in Akershus), and there was a need to extend the sampling area to further improve our knowledge of where Bd was present in Norway. As part of a research project financed by the County Governor, NINA has collected water samples from 25 different ponds in Østfold County for analysis of environmental DNA (eDNA) on Bd, where the results are summarized in this report. All samples were negative for Bd, 16 ponds were positive for northern crested newt (Triturus cristatus) and 21 ponds were positive for common newt (Triturus vulgaris). The average number of DNA-copies per mL with standard error for the northern crested newt was 5,397 ± 14,11, while the same numbers for common newt was 2,884 ± 4,66. That Bd was not detected in any of the ponds could be caused by false negative samples. Several sampling factors could lead to false negative samples, such as the time of sampling in the season and in the day, a potentially changed behaviour of infected animals, temperature in the pond, the amount of DNA leaking from the targeted species and the amount of water that was collected and filtered. Fur-ther, as each pond were only sampled once, we should therefore not treat the negative results as final. Also, with the especially warm summer of 2018, our low knowledge of how Bd’s life cycle is enacting in our northern ponds and our for the most part negative results from the infected ponds from 2017 (unpublished), we believe that some of the ponds indeed are false negatives and suggest a new, extended sampling effort in the same region in 2019.