Planlagt terskel i Åkersvika. Vurdering av fiskevandringer om våren i forhold til tidspunkt og vannstand i Mjøsa
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2567693Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2399]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2437]
Sammendrag
Museth, J., Johnsen, S. I. og Kraabøl, M. 2010. Planlagt terskel i Åkersvika - Vurdering av fiskevandringer om våren i forhold til tidspunkt og vannstand i Mjøsa - NINA Rapport 562. 18 s.
Åkersvika naturreservat er i første rekke kjent som et viktig rasteområde for fugl og er oppført på den norske lista over internasjonalt viktige våtmarksområder (gjennom Ramsarkonvensjonen i 1974). I 1996 ble et forslag til forvaltningsplan for Åkersvika sendt ut på høring, og sentralt i denne planen var et forslag om å anlegge en vannstandsregulerende terskel på kote 121,70 m ved Stangebrua. Formålet med terskelen er å gjennomføre en permanent heving av vannstanden i reservatet for å etablere et større vanndekt areal om vinteren og våren, samt senke vannets gjennomstrømmingshastighet og dermed øke den biologiske produksjonen. Konsekvensene av en vannstandsmanøvrerende terskel er relativt godt utredet med tanke på forventede effekter på fugl, planter og bunndyr. Terskelens effekt på fiskesamfunnet, både i selve reservatet og i Mjøsa, ble imidlertid i liten grad berørt i utredningsfasen. Det ble derfor foretatt en grundigere vurdering av mulige problemstillinger og utredningsbehov knyttet til en eventuell etablering av en vannstansregulerende terskel (Kraabøl og Museth 2008). Et av utredningsbehovene, og utgangspunktet for denne rapporten, var økt kunnskap om når ulike fiskearter vandrer inn i Åkersvika om våren. I 2009, ble det derfor gjennomført et enkelt prøvefiske ved to ulike tidspunkt, og et utvalg fiskere ble intervjuet får å få innblikk i fangster og lokalkunnskap om innvandringstidspunkt til ulike arter. Ved første prøvefisketidspunkt den 23. april ble det fanget kun én fisk i bassenget innenfor Stangebrua (hovedbassenget). Dette var ei ikke kjønnsmoden gjedde på 22 cm. Tre uker senere (14. mai) var bildet markant endret. Med tilsvarende garninnsats ble det på samme sted fanget 151 fisk fordelt på åtte arter. Dette tyder på at det hadde vært en betydelig innvandring til Åkersvika mellom disse to tidspunktene, dvs. ved vannstander mellom 120.47 (1,22 m under planlagt terskel) og 121.95 (0,25 m over planlagt terskel). Bassenget i Flagstadelvdeltaet ble ikke prøvefisket den 23. april pga. for lav vannstand. Det ble funnet store forskjeller i artssammensetningen mellom de to bassengene under prøvefisket den 14. mai. Brasme, mort og laue var fraværende i fangstene i Flagstadelvadeltaet, men tallrike i garnfangstene fra hovedbassenget innefor Stangebrua. I 2005 ble det gjennomført et tilsvarende enkelt prøvefiske i både Flagstadelvadeltaet og hovedbassenget ved Vikingskipet. Dette fisket ble gjennomført betydelig senere (20 - 21. juni), og både brasme og mort var tallrike i garnfangstene i Flagstadelvadeltaet på dette tidspunktet. Dette tolkes dit hen at brasme, mort og laue som ble fanget den 14. mai 2009 relativt nylig hadde vandret inn i Åkersvika, og at strømpartiet under Vangsvegbrua kan ha virket noe forsinkende på koloniseringen av gyteplassene i Flagstadelvadeltaet. I 2009 er det grunn til å anta at en terskel med tilhørende fiskepassasjer ved Stangebrua ville ha medført forsinket innvandring av de tidligste gytevandrerne til de respektive bassengene i Åkersvika. Situasjonen i 2009, ville imidlertid trolig ikke ha hatt store konsekvenser for gjennomføringen av gytingen til disse artene. Av de artene som ble fanget den 14. mai, var det kun abbor som var i full gang med gytingen, mens gytingen for mort trolig var helt i startfasen. Gonadene til de andre artene var relativt faste. Tidligere undersøkelser i Åkersvika har vist at for eksempel brasme trolig gyter i midten av juni (Museth og Rustadbakken 2005). Norge, Hedmark, Hamar, Åkersvika, flerartssamfunn, fiskevandringer, vandringstidspunkt, vannstand, terskel