Villreinen i Forollhogna. Status og leveområde

Abstract

Jordhøy, P., Sørensen, R., Berge, T. A., Borgos, T., Guldvik, K. og Meli, J. J. og Strand, O. 2010. Villreinen i Forollhogna. Status og leveområde. NINA -Rapport 528a. 64s. + vedlegg. I forbindelse med ny regional plan for Forollhogna er det behov for oppdatert beskrivelse og kartlegging av reinens områdebruk i dette villreinområdet. Et sett av kvalitative og kvantitative data fra lange tidsrom skal sammen kunne gi et bilde av leveområdet og tilhørende villreinbestand i Forollhogna. Stedfestede flokkobservasjoner fra ulike deler av området har vært tillagt stor vekt. Det-te er gjort for å styrke grunnlaget for visualisering/kartframstilling og forståelse av reinen sitt funksjonspotensiale (livsgrunnlag) i området. Fjelloppsynsmennene i Forollhogna har oppsummert sin erfaringskunnskap om reinen sin områdebruk over lengre tidsperioder. Det er ellers hentet data fra kommunevise viltkart og en rekke skriftlige arbeid fra tidligere. Gjennom møter med grunneiere og lokalkjente har en fått overført mye av lokalkunnskapen om villreinens arealbruk til kart. Totalt har vi hatt tilgang til 3081 stedfestede flokkobservasjoner som er registrert i perioden 1949-2010. Hovedtyngden av slike innsamlede data er fra perioden 1982-2009. I Forollhogna har reinen en gunstig fordeling av årstidsbeiter og hele leveområdet er dessuten frodig og produktivt, siden det ligger innen geologisk rike områder. Ut fra store fangstanlegg i grenseområdene mot Knutshø, er det grunn til å tro at det tidligere har vært stor utveksling av dyr mellom disse to områdene. I tillegg til villreinens allsidige områdebruk, som er resultat av at reinen har et ”vandrende” levevis, vil også endringer i bestandstettheten og annen naturskapt påvirkning ha stor betydning for arealbruken. Reinen har for eksempel behov for større areal for å finne nok mat i perioder med stor bestandstetthet. Tidligere har ulike tilnærminger til en ytre avgrensing av villreinen sine leveområder vært benyttet. Tellende areal er eksempel på en slik avgrensning. Etter forskrift om for-valtning av hjortevilt og bever skal villreinnemnda godkjenne alt snaufjell som tellende areal. Videre kan villreinnemnda også godkjenne skogsområder som jevnlig er benyttet. Den ytre biologiske grensa med tilhørende funksjonsområder i denne rapporten er inn-tegnet på grunnlag av informasjon fra: • Stedfestede tellingsdata • Stedfestede tilfeldige flokkobservasjoner • Kommunale viltkart • Erfaringskunnskap fra området • Fangstminner • Beitekart NØKKELORD : Forollhogna, villrein, grense for biologisk leveområde, statusrapport, KEY WORDS : reindeer, habitat, Forollhogna