Storørret i Bandak og Tokkeåi. Dokumentasjon, kunnskapsoppsummering og utfordringer

Abstract

Kraabøl, M. 2010. Storørret i Bandak og Tokkeåi. Dokumentasjon, kunnskapsoppsummering og utfordringer - NINA Rapport 544. 30 s. Storørreten i Bandak og Tokkeåi har med stor sikkerhet etablert seg som følge av naturlig innvandring etter istiden, og kan derfor kategoriseres som en klassisk storørretbestand med store bevaringsbiologiske interesser. Denne rapporten tar sikte på å dokumentere forekomsten, samt presentere nøkkeldata på bestandsstatus, livshistorie og historiske fangster for å løfte statusen opp til en ”sikker” forekomst. Hovedformålet med rapporten er å vurdere en rekke økologiske problemstillinger knyttet til reguleringene i Tokkeåi og Bandak. Følgende 7 hovedproblemstillinger er belyst med grunnlag i eksisterende litteratur, befaringer og møter. Senere korrespondanse med Statkraft, Bandak Fiskarlag og sportsfiskere er også lagt til grunn i denne sammenheng. 1. Oppvandring av gytemoden storørret fra Bandak til Tokkeåi: Det sterkt regulerte vannføringsregimet i Tokkeåi antas å påvirke oppgangen av gytemoden storørret negativt. Oppgangen av gytemoden ørret kan derfor bli vesentlig forsinket i perioder med lav og konstant vannføring. Dette har sannsynligvis medført opphopning av gytefisk i deltaområdet om sommeren, men påfølgende økt fangbarhet hos garnfiskerne i nordre del av Bandak. 2. Optimal fordeling av gytefisk i elva: Kombinasjonen av lav og konstant vannføring og 17 stein- og betongterskler uten tilrettelegginger for forbivandring av storvokst ørret opp til 15 kg vurderes som begrensende faktorer med hensyn til optimal fordeling av gyte-fisk i elva. Befaringer ved de fleste terskler ved vannføringer på 3,7 m3s-1 og 18,7 m3s-1 ga imidlertid et klart inntrykk av at terskelkonstruksjonene med stor sannsynlighet påfører vandringsproblemer for gytemoden storørret. Det anses derfor som sannsynlig at summen av disse tersklene vil kunne medføre en mindre optimal fordeling av gytefisk. 3. Synkronisering av vannføring opp mot gyteforløp for å forhindre stranding av gyte-groper og rogn: Det synes å være begrenset omfang av stranding av gytegroper ved lav restvannføring uten vanntilførsel fra Lio kraftverk. Dette gjelder i første rekke gyte-groper som legges i terskelbassengene. Vannstanden holdes godt i disse bassengene, og forhindrer sannsynligvis tørrlegging. Det er imidlertid grunn til å tro at stillestående vann i bassengene ved lave vannføringer kan gi dårlig oksygentilførsel til rogna, og dette kan medføre dødelighet. Det er imidlertid knyttet stor grad av usikkerhet til dette, og undersøkelser bør gjennomføres. Gytegroper som legges i elveavsnitt mellom terskel-bassenger er i noe større grad utsatt for tørrlegging under lavvannføringer, men det an-tas at den flate elveprofilen bidrar til å gjøre dette problemet av relativt begrenset omfang. Dalen, Tokke kommune i Telemark. ørret, storørret, niøye, sik, trepigget stingsild, bunndyr, - ferskvannsbiologiske undersøkelser, revisjon av vilkår, - Lio kraftverk, Tokke-Vinje vassdraget, gytevandring, vannføring, terskler, beskatning