Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge

Abstract

Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 425. 45 s. Utvikling av en naturindeks er initiert av Stoltenbergregjeringen gjennom Soria Moriaerklæringen. Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler, formidle informasjon om tilstanden i norsk natur på en enkel måte, gi tidlig varsling om endringer, og å bidra til å øke forståelsen for kartleggings- og overvåkingsbehov Denne rapporten tester ut metodikken i Midt-Norge, med tanke på å vurdere om det er mulig å utvikle en naturindeks for hele Norge i 2009. Naturindeksen tar utgangspunktet i arealer av naturtyper, og en beregning av tilstanden i disse arealene. Tilstand i arealet måles med et sett med indikatorer som er valgt ut etter gitte kriterier. Dette for at naturindeksen skal gi et mest mulig riktig bilde av utviklingen i naturen. Tilstandsindikatorene er enten arter eller indirekte mål på bestander av arter (surrogater). Overvåkingsprogrammer, statistikk og ekspertvurderinger gir data om indikatorene. I MidtNorge er det samlet inn data på 126 indikatorer fordelt på 7 hovednaturtyper, i alt ca 19 000 datapunkter fordelt på 52 kommuner og tre årstall (1990, 2000, 2005) Resultatene indikerer at tilstanden er dårligst i hovednaturtypene åpent lavland, hav, skog og kystvann, mens tilstanden er god i fjell, ferskvann og myr og våtmark i Midt-Norge Samtidig viser naturindeksen at tilstanden i Midt-Norge vesentlig bedre enn for lignende naturtyper i Nederland. Rapporten viser at det er mulig å lage temaindekser for ulike geografiske enheter så som fylker, kommuner og arealer med andre avgrensninger (kystområder, fjordområder, fjellområder, osv.), temaindekser for trua arter og artsgrupper, samt temaindeks for påvirkningsfaktorer. Temaindeks viser hvilke påvirkninger som påvirker bestandene mest i et område .. Slike temaindekser er imidlertid helt avhengig av et godt datagrunnlag. Per i dag er grunnlaget i mange tilfeller ikke godt nok, men rapporten peker på mange muligheter til forbedring. Hvis datagrunnlaget kommer på plass, vil man også kunne framstille temaindeks knyttet til trua naturtyper/ utvalgte naturtyper. Temaindeksene, og enkelte indikatorer som inngår i naturindeksen, vil trolig vil bli mer interessante for tidlig varsling og politikkutforming enn den helhetlige naturindeksen, som egner seg best til å få et overblikk over den samlede utviklingen. Pilotprosjektet viste at det finnes en god del biologiske data som kan benyttes i en naturindeks. Imidlertid er mange av dataseriene knyttet til enkeltlakaliter, og dataene kan ikke brukes direkte, men inngår i kunnskapsgrunnlaget for ekspertvurderingene For en del artsgrupper, særlig invertebrater (både terrestriske og marine), sopp og lav er kunnskapsgrunnlaget særdeles dårlig Rapporten peker på kunnskapshull som må fylles for å få en naturindeks med tilstrekkelig utsagnskraft på sikt. Nye biologiske data vil etter hvert bli samlet inn gjennom oppfølgingen av EUs vanndirektiv, de marine forvaltningsplanene og bærekraft-indikatorene for biologisk mangfold, samt gjennom overvåking av trua arter og naturtyper. Disse nye dataene, vil komme godt med når naturindeks for Norge skal produseres. I tillegg er det behov for nye data som ikke dekkes gjennom disse initiativene. Arealinformasjon kan ikke baseres på ekspertvurderinger, og oppdatert arealdekkekart anbefales å framskaffes i løpet av de nærmeste 1-3 årene. Videre peker rapporten på en del erfaringer fra pilotprosjektet som medfører utviklingsarbeid i 2009: det bør tas i bruk mer sofistikerte statistiske metoder for å øke utsagnskraften i naturindeksen, det bør gjøres et bredere og mer balansert utvalg av indikatorer som skal inngå i naturindeks for Norge, og det bør trolig innføres en vekting mellom indikatorene innen hver hovednaturtype slik at naturindeksen skal gi et riktigere bilde av utviklingen i norsk natur. Videre bør mulighetene for å gi enkelte områder høyere verdi for biologisk mangfold enn andre vurderes. Områder med intensivt jordbruk er ikke inkludert i naturindeksen i pilotprosjektet, men en første metodisk tilnærming er prøvd ut. For disse områdene kreves mer utviklingsarbeid Vi foreslår at naturindeks for Norge skal presenteres på internett, der datagrunnlaget og bergningsmåtene gjøres lett tilgjengelig, slik at resultatet kan etterprøves av den som ønsker det. Nøkkelord : indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, naturtyper, arter, skog, myr, våtmark, fjell, hav, kyst, ferskvann, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, landcover, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area, coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered species