Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSelvaag, Sofie Kjendlie
dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorRomtveit, Lena
dc.contributor.authorStrand, Olav
dc.contributor.authorHolter, Tobias
dc.coverage.spatialBuskerud, Telemark, Hordaland, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-07-10T07:43:43Z
dc.date.available2018-07-10T07:43:43Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3268-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2504917
dc.description.abstractSelvaag, S.K., Gundersen, V., Dokk, J.G., Romtveit, L., Strand, O. & T. Holter. (2018). Brukerundersøkelse i Hardangervidda nasjonalpark sommeren 2017. NINA Rapport 1530. Norsk institutt for naurforskning. Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om brukerne av fjellområdet Hard-angervidda (Hardangervidda nasjonalpark). Resultatene er basert på to undersøkelser; først ble det samlet inn svarskjemaer fra brukere ved de 33 viktigste innfallsportene til Hardangervidda, deretter ble de brukerne som hadde oppgitt e-postadresse i den første undersøkelsen tilsendt lenke til et mer omfattende spørreskjema om sin bruk av Hardangervidda (etterundersøkelse). Vi samlet inn informasjon fra i alt 5221 respondenter ved innfallsportene, og fra 802 i etterunder-søkelsen. Representativiteten i undersøkelsen har noen viktige skjevheter som man må ta hen-syn til når man tolker dataene. Lokalbefolkningen svarer i mindre grad på svarskjema ved inn-fallsportene enn tilreisende, mens utlendinger og de som besøker området for første gang i mindre grad svarer på etterundersøkelsen. Dette er skjevheter vi kjenner igjen fra alle områder der denne type undersøkelse er gjennomført. I tabellen under har vi oppsummert noen viktige indikatorer for Hardangervidda som helhet, og vi har presentert tilsvarende indikatorsett for hver enkelt innfallsport i rapporten. Fordi det er brukt lik metodikk i alle verneområdene gir det mening å sammenligne mellom om-råder. Sammenlignet med de 25 andre verneområdene der vi har tilsvarende data er den noen ting som kjennetegner bruken/brukerne i og på Hardangervidda. Det er en spesielt stor andel utlendinger, det samme er andelen førstegangsbesøkende. Det er også verdt å merke seg den spesielt lave andelen lokalt bosatte brukere. Vi ser også at brukerne av området i stor grad følger eksisterende infrastruktur av merkede stier og veger, og mange er på flerdagersturer hvor de overnatter inne i området. Turisthytter, og spesielt telt, er viktig overnattingsformer på Hardang-ervidda. Både flerdagersturene og dagsturene har i gjennomsnitt lang varighet. I det store og hele er folk fornøyd med tilretteleggingen, og generelt ønsker de seg enkel tilrettelegging og å møte få folk. Hardangervidda tiltrekker seg en stor andel tilreisende turister, men det er svært stor variasjon mellom innfallsportene. I vest er det noen typiske turistlokaliteter slik som Trolltunga, Munket-reppene, Husedalen og Hjølmoberget. I øst derimot er det overvekt av lokaliteter med lokalkjente brukere, enten dette er lokalt bosatte, hytteeiere eller turfolk som er gjengangere. Eksempler her kan være Mogen, Stegaros, Kalhovd og Tuva. Innfallsporter langs Rv7 og E134 har en mer variert brukerprofil, med ulike type brukere. Fra Halne er det mange som går flerdagersturer, mens typiske dagsturlokaliteter er Falkeriset og Bitdalsvatnet i sørøst. Denne kunnskapen er viktig for stedstilpasset forvaltning av innfallsportene. Brukerne av fjellet skal ha gode opplevelser. Samtidig er det viktig at bruken ikke forringer na-turkvalitetene i området. Kunnskapen om brukerne vil da gi viktige bidrag til å forstå hva de etterspør av opplevelser og muligheter, slik at man kan legge til rette for dette i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet. Det er nettopp her forvaltningen kan sette seg i førersetet og til en viss grad styre utviklingen av bruken på Hardangervidda, ikke med forbud og påbud, men gjennom å informere, oppfordre, styre og lede brukerne. En viktig forutsetning for å kunne styre utviklingen slik er at brukerne er sterkt knyttet til den viktigste infrastrukturen: stien – noe brukerne på Hardangervidda i stor grad er. Endring av infrastruktur er da nøkkelen til å skape gode løsninger som kombinerer bruk og vern.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1530
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectHardangervidda nasjonalparknb_NO
dc.subjectFriluftslivnb_NO
dc.subjectBrukerundersøkelsenb_NO
dc.subjectSpørreundersøkelsenb_NO
dc.subjectHardangervidda National Parknb_NO
dc.subjectOutdoor recreationnb_NO
dc.subjectVisitor surveynb_NO
dc.subjectQuestionnairenb_NO
dc.titleBrukerundersøkelse i Hardangervidda nasjonalpark. Sommeren 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber87nb_NO
dc.relation.projectStyringsgruppa for GPS merkeprosjektet Hardangerviddanb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel