| dc.description.abstract | Selvaag, S.K., Gundersen, V., Dokk, J.G., Romtveit, L., Strand, O. & T. Holter. (2018). Brukerundersøkelse i Hardangervidda nasjonalpark sommeren 2017. NINA Rapport 1530. Norsk institutt for naurforskning.
Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om brukerne av fjellområdet Hard-angervidda (Hardangervidda nasjonalpark). Resultatene er basert på to undersøkelser; først ble det samlet inn svarskjemaer fra brukere ved de 33 viktigste innfallsportene til Hardangervidda, deretter ble de brukerne som hadde oppgitt e-postadresse i den første undersøkelsen tilsendt lenke til et mer omfattende spørreskjema om sin bruk av Hardangervidda (etterundersøkelse). Vi samlet inn informasjon fra i alt 5221 respondenter ved innfallsportene, og fra 802 i etterunder-søkelsen. Representativiteten i undersøkelsen har noen viktige skjevheter som man må ta hen-syn til når man tolker dataene. Lokalbefolkningen svarer i mindre grad på svarskjema ved inn-fallsportene enn tilreisende, mens utlendinger og de som besøker området for første gang i mindre grad svarer på etterundersøkelsen. Dette er skjevheter vi kjenner igjen fra alle områder der denne type undersøkelse er gjennomført. I tabellen under har vi oppsummert noen viktige indikatorer for Hardangervidda som helhet, og vi har presentert tilsvarende indikatorsett for hver enkelt innfallsport i rapporten.
Fordi det er brukt lik metodikk i alle verneområdene gir det mening å sammenligne mellom om-råder. Sammenlignet med de 25 andre verneområdene der vi har tilsvarende data er den noen ting som kjennetegner bruken/brukerne i og på Hardangervidda. Det er en spesielt stor andel utlendinger, det samme er andelen førstegangsbesøkende. Det er også verdt å merke seg den spesielt lave andelen lokalt bosatte brukere. Vi ser også at brukerne av området i stor grad følger eksisterende infrastruktur av merkede stier og veger, og mange er på flerdagersturer hvor de overnatter inne i området. Turisthytter, og spesielt telt, er viktig overnattingsformer på Hardang-ervidda. Både flerdagersturene og dagsturene har i gjennomsnitt lang varighet. I det store og hele er folk fornøyd med tilretteleggingen, og generelt ønsker de seg enkel tilrettelegging og å møte få folk.
Hardangervidda tiltrekker seg en stor andel tilreisende turister, men det er svært stor variasjon mellom innfallsportene. I vest er det noen typiske turistlokaliteter slik som Trolltunga, Munket-reppene, Husedalen og Hjølmoberget. I øst derimot er det overvekt av lokaliteter med lokalkjente brukere, enten dette er lokalt bosatte, hytteeiere eller turfolk som er gjengangere. Eksempler her kan være Mogen, Stegaros, Kalhovd og Tuva. Innfallsporter langs Rv7 og E134 har en mer variert brukerprofil, med ulike type brukere. Fra Halne er det mange som går flerdagersturer, mens typiske dagsturlokaliteter er Falkeriset og Bitdalsvatnet i sørøst. Denne kunnskapen er viktig for stedstilpasset forvaltning av innfallsportene.
Brukerne av fjellet skal ha gode opplevelser. Samtidig er det viktig at bruken ikke forringer na-turkvalitetene i området. Kunnskapen om brukerne vil da gi viktige bidrag til å forstå hva de etterspør av opplevelser og muligheter, slik at man kan legge til rette for dette i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet. Det er nettopp her forvaltningen kan sette seg i førersetet og til en viss grad styre utviklingen av bruken på Hardangervidda, ikke med forbud og påbud, men gjennom å informere, oppfordre, styre og lede brukerne. En viktig forutsetning for å kunne styre utviklingen slik er at brukerne er sterkt knyttet til den viktigste infrastrukturen: stien – noe brukerne på Hardangervidda i stor grad er. Endring av infrastruktur er da nøkkelen til å skape gode løsninger som kombinerer bruk og vern. | nb_NO |
