Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva i 2017
Research report
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2373]
Abstract
Ugedal, O., Saksgård, L.M., Næsje, T.F. & Thorstad, E.B. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva i 2017. NINA Rapport 1515. Norsk institutt for naturforskning.
Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok å utbygge elva for kraftproduksjon i 1978, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført for å dokumentere endringer i laksebestanden, finne årsaker til endringene og foreslå kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skulle også danne grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for kraftverket, som ble vedtatt i 2010.
Undersøkelsene i 2017 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra tidligere, og bestod av: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster og skjellanalyser av voksen laks, 4) gytegroptelling, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt i Sautso om våren.
Tettheten av ungfisk eldre enn årsyngel ble beregnet til henholdsvis 70 og 60 laksunger per 100 m2 på hovedstasjonene i Tørmenen og Svartfossen i Sautso, basert på el-fiske i september og oktober 2017 (data korrigert for ulike vannføringsforhold under el-fisket). Dette var høyere enn i 2016 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva var tettheten høyere i 2017 enn i 2016 i Gargia og Mikkeli, lik 2016 i Sorrisniva, men noe lavere enn i 2016 i Gabo.
Energiinnholdet til eldre laksunger (to- og tre-åringer) fra Tørmenen i Sautso i slutten av mars 2017 var høyere enn på samme tid i 2016, og på høyde med andre vintre de siste årene.
Presmolt er laksungene som sannsynligvis skal vandre ut i havet førstkommende vår. I Tørmenen i Sautso ble tettheten av presmolt laks (laksunger ≥ 12 cm) i slutten av mars 2017 beregnet til 6,1 individ per 100 m2. Dette var høyere enn i 2016.
Kraftreguleringen medførte en redusert tetthet av laksunger i Sautso, sannsynligvis av flere årsaker. En viktig årsak antas å være at reguleringen påvirker temperatur- og isforholdene. Et nytt tappemønster fra reguleringsmagasinet ble igangsatt fra 2002 og har medført økt islegging om vinteren nedstrøms kraftverksutløpet. Varigheten og omfanget av isdekket er fremdeles vesentlig mindre enn før regulering. Alderssammensetningen i ungfiskbestanden og tidligere merkeundersøkelser tyder på at det fortsatt er større dødelighet hos eldre laksunger i Sautso enn i de midtre deler av elva. Smoltproduksjonen synes fortsatt redusert i Sautso, til tross for den økte isleggingen.
I 2017 ble det rapportert fangst av 3094 laks med totalvekt 18 682 kg (inkludert laks som ble sluppet etter fangst). Av disse var 1522 smålaks (grilse, < 4 kg), 1518 storlaks (≥ 4 kg) og 54 laks uten opplysning om vekt ved fangst. Antallsmessig var 2017 et over middels år med hensyn til fangst av både storlaks og smålaks hvis vi sammenlikner med hele perioden 1974-2017. Vektmessig var totalfangsten i 2017 også over middels.
Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2017 ble 537 storlaks og 175 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 35 % av storlaksen og 12 % av smålaksen som ble fanget i 2017.
Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget i 2017 var 10,1 kg og for smålaks 2,2 kg. Gjennomsnittsvekta for både smålaks og storlaks var innenfor det som har vært vanlig de senere årene. I 2017 ble det fanget 14 laks som var 20 kg eller større.
I 2017 ble det analysert skjellprøver fra 682 laks fanget i sportsfisket, og av disse kunne sjøalderen bestemmes for 664 villaks. Av disse var 95 % førstegangsgytende laks hvorav 45 % var én-sjø-vinter laks, 13 % to-sjø-vinter laks, 35 % tre-sjø-vinter laks og 2 % fire-sjø-vinter laks. Tjuefem individer (3,8 %) hadde med stor sikkerhet gytt tidligere, mens for ni individer (1,4 %) var det vanskelig å avgjøre om fisken hadde gytt tidligere eller ikke.
I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso ble redusert i perioden 1980-2017. I de andre sonene var det enten ingen endringer i fangsten av storlaks, eller en økning (Raipas). Når det gjelder smålaks, var det ingen endring i fangstene i Sautso i perioden 1980-2017. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en negativ utvikling også i smålaksfangstene i Sautso.
Antall gytegroper registrert i 2017 var 3301. Dette var om lag 135 færre gytegroper enn i 2016. Det var en nedgang i Vina, Sandia og Sautso sammenliknet med 2016, men en økning i Jøra og Raipas.
I Sautso ble det registrert 244 gytegroper i 2017. Dette var 23 færre enn i 2016. Antallet gytegroper i Sautso har økt vesentlig siden 1996-1997, med toppår i 2002 (434 gytegroper) og 2006 (397 gytegroper). Både utviklingen i andel gytegroper og fangster av laks i Sautso tyder på at laksebestanden i Sautso ikke har endret seg relativt til laksebestanden i resten av elva de siste 17 årene.