• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Gjess i Vestfold; en oversikt over utbredelse, antall og preferanser i sentrale områder

Andersen, Gørli E. Bruun; Tombre, Ingunn
Research report
Thumbnail
View/Open
Rapport (6.331Mb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/2501582
Issue date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1402]
Abstract
Andersen, G. E. B. & Tombre, I. M. 2018. Gjess i Vestfold; en oversikt over utbredelse, antall og preferanser i sentrale områder. NINA Rapport 1402. Norsk institutt for naturforskning.

Denne rapporten sammenfatter registreringer av grågjess (Anser anser) og hvitkinngjess (Branta leucopsis) på landbruksarealer i Tønsberg og Sande kommune, Vestfold, i vekstsesongene 2016 og 2017. Rapporten presenterer også utfordringer med gjess rapportert av grunneiere i Sande kommune på et møte arrangert av kommunen. Vestfold er et viktig korn og grønnsaksproduserende fylke i Norge, og økende forekomster av gjess har også bidratt til økende konflikter med landbruksinteresser. Om våren kunne det daglig registreres nærmere 300 grågjess og 100 hvitkinngjess på arealene til Jarlsberg Hovedgård. I juli, august og september var dette tallet økt til 2000-2500 for grågjess og 50-600 for hvitkinngjess.

I Sande var daglige totaltellinger i september og oktober på mellom 2000 og 3000

grågjess, og omlag 300 hvitkinngjess. Gjessene viste preferanse for kornarealer, men

utnyttet et bred spekter av åkervekster. Erter og salatproduksjon har store utfordringer, men dette ble ikke direkte kvantifisert i dette studiet. Gjessene fulgte veksttadiet til åkervekstene og noen arealer ble foretrukket fremfor andre (nært naturreservat og hvileområder). Etter hvert som kornarealene ble høstet, begynte gjessene å beite på spillkorn i stubbåker, og iseptember og oktober var mellom 80 og 90 % av gjessene på slike arealer. Med planlagt jaktorganisering, vil slike områder kunne være godt egnet for jakt (gitt at forhold nær bebyggelse tas hensyn til). Noe som synes som en økende utfordring for landbruket er gjessenes beiting i stående kornåker. Gjessene kan lande i legder midt i en åker og spise

og trampe ned vekstene i åkeren uten at dette oppdages og kan forebygges ved bortjaging.

Det er flere skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak i grenseflaten gås og landbruk. I Vestfold er det i dag flere lokale initiativer i gang, der en blant annet ønsker å tilrettelegge jakten på en måte som øker uttaket av gjess. Prosessene har en kombinasjon av lokale og regionale initiativtakere og pådrivere, både fra næringen selv og fra forvaltning.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Series
NINA Rapport;1402
Copyright
© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit