Brukerundersøkelse i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Abstract

Selvaag S.K. & Wold L.C. (2018). Brukerundersøkelse i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. NINA Rapport 1472. Norsk institutt for naturforskning. Sommeren 2017 gjennomførte nasjonalparkforvaltningen i Saltfjellet-Svartisen, i samarbeid med NINA, en brukerundersøkelse i verneområdene i Saltfjellet. Undersøkelsen inkluderte en kasse-undersøkelse der de besøkende i området ble oppfordret til å fylle ut et kortfattet spørreskjema da de var på tur. Spørreskjemaene var plassert i kasser ved de viktigste innfallsportene til om-rådet. Det var utplassert tolv svarkasser i Saltfjellet. I etterkant ble brukerne som hadde oppgitt e-postadresse på kassekortet invitert til å delta i en internettbasert etterundersøkelse. Det ble samlet inn svar fra 1607 brukere i kasseundersøkelsen og 241 av disse deltok også i etterundersøkelsen. Svarprosenten i etterundersøkelsen var 46 og representativiteten sammenlignet med kasseundersøkelsen var relativt god. For alder, lokalt bosatte og nordmenn var det små forskjeller, men det var noe lavere andeler av førstegangsbesøkende, kvinner og brukere uten erfaring med langtur friluftsliv som besvarte etterundersøkelsen. Noen indikatorer oppsummeres i tabellen under. Gjennomsnittsalderen var 44 år og kjønnsfor-delingen var relativt lik – 53 % kvinner. Andelen utenlandske besøkende var relativt lav – 33 %, og det var dermed en høyere andel nordmenn og også mange som var bosatt i lokalkommunene (48 %). Det betyr at kun 52 % var tilreisende til området. Splitter vi ytterligere opp ser vi at 20 % hadde hytter i nærheten av Saltfjellet. Dette er trolig noe av årsaken til at det er relativt få førs-tegangsbesøkende og at så mange som 57 % hadde besøkt området tidligere. Med bakgrunn i disse funnene er det ikke overraskende at det er en relativt høy andel som føler en sterk tilknyt-ning til Saltfjellet. Syttifire prosent av de besøkende var på dagstur da de fylte inn kassekortet. Å oppleve helt spesiell natur og at området er godt tilrettelagt med stier og turisthytter var de viktigste motivene for å besøke Saltfjellet. De besøkende verdsatte mange fysiske tilretteleg-gingstiltak, og da spesielt i utkanten av verneområdene og tradisjonelle tiltak for å lette fremkom-meligheten. For det meste ser de besøkende i Saltfjellet ut til å utøve «tradisjonelle» aktiviteter. Fottur var den aktiviteten flest oppga at de hadde bedrevet i området siste år og en stor andel hadde også drevet med ulike høstingsaktivteter. Et overveiende flertall brukte for det meste tydelig eller merket sti/vei på sine turer i Saltfjellet. En relativt av andel innhentet informasjon om Saltfjellet før de besøkte området. Dette kan henge samme med at mange av de besøkende er godt kjent i området fordi de er bosatt eller har hytte i nærheten. De som innhentet informasjon fikk den i hovedsak fra internett eller ven-ner/slektninger/bekjente. Dersom de besøkende skulle motta mer informasjon fra forvaltnings-myndigheten er de foretrukne tidspunktene helt klart enten på parkeringsplasser/innfallsportene til området i form av informasjonstavler eller før avreise hjemmefra gjennom internett. I overkant av 90 % av brukerne visste at Saltfjellet-Svartisen var vernet som nasjonalpark før de besøkte området, men det faktum at området er vernet påvirket for en stor andel ikke valget om å besøke Saltfjellet. Brukerne var relativt godt fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, men noen mente at stier er dårlig merket og/eller at det er slitasje/gjørme på stier i Saltfjellet. Til slutt i rapporten presenterer vi hvordan utvalgte indikatorer varierer mellom de ulike innfallsportene, og vi summerer kort enkelte funn opp mot føringer eller ambisjoner i forvaltningsplanen for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.