Show simple item record

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorBergan, Morten A.
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBorgos, Terje
dc.contributor.authorNielsen, Lars Eivind
dc.contributor.authorRognes, Torstein
dc.coverage.spatialMidtre Gauldal, Trøndelag, Sør-Trøndelag, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-04-03T18:08:57Z
dc.date.available2018-04-03T18:08:57Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3143-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2492423
dc.description.abstractSolem, Ø., Bergan, M.A., Bremset, G., Jensås, J.G., Borgos, T., Nielsen, L.E. & Rognes, T. 2018. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget, Årsrapport 2017. NINA Rapport 1414. Norsk institutt for naturforskning. I perioden 2013-2017 er det gjennomført ungfiskundersøkelser i Gaula og utvalgte sidevassdrag for å overvåke status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget. I 2017 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 28 stasjoner i hovedstrengen av Gaula. I tillegg ble det gjennomført elektrisk båtfiske på 11 stasjoner i området mellom Gaulfossen og Gaulosen. Stasjonsnettet i sidevassdrag besto av åtte stasjoner i Sokna, fire stasjoner i Bua og 17 stasjoner fordelt i de sju mindre sidevassdragene Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua. Det var betydelige variasjoner i forekomst av ungfisk av laks og aure i hovedstrengen av Gaula. Under det strandnære elektrofisket ble det fanget årsyngel (0+) av laks på 27 av de undersøkte stasjonene, mens det ble fanget lakseparr (≥ 1+) på alle stasjonene. Det var betydelig lavere tetthet av lakseparr i nedre deler enn i midtre og øvre deler av hovedstrengen, mens det for årsyngel av laks var noe jevnere fordeling. Imidlertid var det et betydelig innslag av lakseparr og presmolt i fangstene under det elektriske båtfisket, noe som tyder på at de oppnådde resultatene i de nedre delene er noe metodeavhengige og må tolkes med en viss forsiktighet. Vassdraget sett under ett ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i området ved Støren, i avsnittet mellom Almåskroken og Svølgja i Holtålen kommune, samt i sidevassdraget Forda. De høyeste tetthetene av årsyngel av laks ble funnet i området ved Støren, i avsnittet mellom Almåskroken og Svølgja, samt i Sokna, Gaua og de nedre delene av Herjåa. I hovedstrengen av Gaula var det betydelige variasjoner i forekomst av laksyngel. På de nederste stasjonene ved Melhus var tetthetene lave, og i området mellom Kvålsbrua og Gaulfossen på noe av det laveste nivået som er registrert i undersøkelsesperioden. I området mellom Gaulfos-sen og Støren var tettheten vesentlig høyere, med de nest høyeste tetthetene som er registrert i perioden. Området mellom Støren og Singsås hadde tettheter omtrent på samme nivå som i tidligere år. I de øverste områdene var tetthetene blant de laveste som er registrert siden 2013. Resultatene tyder på en vesentlig lavere gyteaktivitet hos laks i vassdraget høsten 2016 sam-menlignet med tidligere år. Tettheten av årsyngel av laks var gjennomgående betydelig høyere i Sokna enn i Gaula, med en gjennomsnittlig estimert tetthet på henholdsvis 89 og 45 individer per 100 m². I Bua var det varierende tettheter av laksunger på de ulike stasjonene. Samlet sett var tetthetene av laksyngel høyere i 2017 enn i 2016, men de var betydelig lavere enn det høye nivået som ble funnet i 2014. Tilsvarende var det store variasjoner i tetthet av årsyngel på de 17 stasjonene i Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua. Med unntak av de nederste stasjonen i Herjåa og Holda samt den midtre i Gaua, var registrert tetthet en del lavere enn hva som kan forventes i et laksevassdrag. Dette gjaldt spesielt Hesja og Drøya. De eneste stasjonene som hadde brukbare tettheter var de som lå i nedre del av Herjåa og Holda og i midtre del av Gaua. I Sokna var tetthetene av lakseparr de nest laveste som er registrert i undersøkelsesperioden. Den svake årsklassen fra 2016 resulterte derfor, som forventet, i lave tettheter av ettåringer i 2017. I Bua var tettheten av lakseparr den høyeste som er registrert i perioden 2013-2017. To-åringer utgjorde en høy andel av laksunger eldre enn årsyngel. I Bua ble det vinteren 2014 gjort tiltak for å bedre oppvandringsmulighetene for anadrom fisk. Oppstrøms tiltaksområdet økte tett-hetene av laksyngel i 2015, mens tetthetene av lakseparr økte i 2016 og 2017. Dette tilsier at tiltakene har hatt den ønskete effekt på oppvandringsmulighetene. Ungfiskundersøkelsene har dokumentert at sjøvandrende laksefisk kan vandre opp til en foss om lag 540 meter over havet. Bua sett under ett hadde lave tettheter av årsyngel i 2016 og få ettåringer i 2017. Det er flere mulige forklaringer på dette. Framtidig overvåking vil kunne gi et bedre svar på om dette skyldes endrete oppvandringsforhold, for høyt uttak av voksenfisk eller andre problemer i vassdraget. Det vurderes at Bua har en stor relativ betydning for lakseproduksjonen i Gaulavassdraget, slik at det er viktig at hele sidevassdraget er lett tilgjengelig for oppvandrende voksenfisk. I flere av de undersøkte sidevassdragene ble det fanget like mye lakseparr som årsyngel av laks. I Forda var tetthetene av parr betydelig høyere enn tetthetene av yngel. Disse funnene tyder på at det har vært begrenset gyteaktivitet hos laks i 2015 og 2016. Det kan også være snakk om mellomårsvariasjoner som bare kan fanges opp med flerårige undersøkelser. Spesielle vannfø-ringsforhold og påfølgende oppgangsproblem kan i enkelte år føre til at noen gyteområder ikke blir tatt i bruk. Generelt sett var tetthet av lakseparr på et forventet nivå i Forda og Holda. I de andre sidevassdragene, og spesielt Hesja, var det lavere tettheter enn forventet. I Herjåa ble stasjonsnettet utvidet i 2017, med bakgrunn i lokale opplysninger og mistanke om forurensnings-utslipp. I de godt egnete gyteområdene nederst i Herjåa har det i senere år vært tilfredsstillende produksjon av laksyngel, mens forekomsten av eldre laksunger øker oppover mot fossen som utgjør øvre grense for naturlig utbredelse. Dette kan knyttes til habitatkvalitet og naturlig egnet-het. Tettheten av aureunger var noe under forventning i 2017, men alle forventede aldersklasser var til stede. Observasjoner og registrering av stor sjøaure viser at Herjåa fortsatt har betydning som gyteområde for sjøaure, og at vassdraget dermed er viktig for sjøaurebestanden i Gaula. Undersøkelsene i 2017 viste lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Ungfisk av aure ble fanget på 21 av de 28 undersøkte stasjonene i hovedstrengen av Gaula, på alle de åtte stasjonene i Sokna, og på alle de fire stasjonene i Bua. I sidevassdragene Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua ble det funnet aureunger på 15 av 17 stasjoner. Samlet sett er tett-hetene av aureunger fortsatt svært lave, og ungfiskundersøkelsene viser ingen positive tenden-ser i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaure i Gaulavassdraget må derfor fortsatt beteg-nes som alvorlig. Midlere tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn hva som i senere år er funnet i andre større laksevassdrag som Driva, Orkla og Eira. Fortsatt er det svært mange side-bekker som ikke produserer fisk, som følge av vandringshindre, forurensing og andre belast-ninger. For å styrke sjøaurebestanden anses det derfor som viktig å få satt i gang tiltak i flere sidevassdrag og bekker for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Sam-tidig bør overvåkningsaktivitetene fortsette for å sikre gode data for å kvalitetssikre tiltak og skaffe et godt forvaltningsgrunnlag. De lave tetthetene av lakseparr som ble registrert i nedre deler av Gaula i undersøkelsesperio-den, tyder på at det enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av vassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Den tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlete produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere pro-duksjonsevnen i dette området. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske, slik at det er mulig å undersøke et bredere spekter av de områdetypene som benyttes av ungfisk. I tillegg bør det utredes muligheter for habitattiltak for å øke skjulkapasiteten i områdene nedstrøms Gaulfossen. For å se på mellom-årsvariasjoner anbefales en videreføring av eksisterende stasjonsnett i de større sidevasidevassdragene, med unntak av Forda der stasjonsnettet bør utvides med et par nye stasjoner.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1414
dc.subjectGaulanb_NO
dc.subjectSoknanb_NO
dc.subjectBuanb_NO
dc.subjectsidevassdragnb_NO
dc.subjectungfisknb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber45nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-938|2018.nb_NO
dc.relation.projectFylkesmannen i Sør-Trøndelag.nb_NO
dc.relation.projectNorsk Kylling ASnb_NO
dc.relation.projectBane Nornb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record