Holdninger til rovdyr i Gränsfjell i Midt-Norden
Research report
Published version
View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Tangeland, T. og Krange, O. 2011. Holdninger til rovdyr i Gränsfjell i Midt-Norden – NINA Rapport 740. 45 s.
Prosjektet handler om holdninger til rovdyr blant folk i ”Gränsfjell i Midt-Norden” (GiM). Området består av kommunene Røyrvik og Lierne i Norge og deler av kommunene Krokom og Strömsund i Sverige. 47 personer ble intervjuet om hva de mener om rovdyr, om rovviltforvaltningen og hvilken betydning rovdyra har for deres eget liv og virke. Intervjuene var organisert som gruppeintervjuer eller intervjuer med enkeltpersoner. Temaet engasjerte. De aller fleste deltok med gjennomtenkte synspunkter og store kunnskaper. Rovdyr, rovdyrforvaltning og politikk er kontroversielle temaer. Flere forteller om hvordan veksten i rovdyrbestandene har fått direkte konsekvenser i deres liv. Mye av engasjementet har nok utspring i en følelse av frustrasjon. Situasjonen er preget av konflikt. Rapporten trekker opp to konfliktdimensjoner. En handler motsetninger mellom folk i GiM og sentrale rovviltmyndigheter i henholdsvis Norge og Sverige. Den andre om mulige spenninger mellom innbyggerne i regionen. Både på norsk og svensk side uttrykker mange informanter sterk skepsis til sentrale myndigheters forvaltning av rovdyr. Mange opplever rovviltforvaltningen som ”fullstendig mislykket” og ønsker større grad av lokal innflytelse. Bestandene, særlig av bjørn, som for store. Bestands-tallene som myndighetene operer med vurderes som alt for lave. En del stiller også spørsmål om det myndighetene driver med i det hele tatt kan kalles forvatning. De etterlyser aktiv forvaltning og koordinering mellom Norge og Sverige, og mener at det for eksempel tar alt for lang tid å få fellingstillatelser. Folk forteller om ikke å bli trodd. Rovviltmyndighetene møter dem ikke med tillit. Kritikken er ofte nyansert og styrken varierer, men alt i alt har nok befolkningen i GiM lav tillit til den sentrale rovviltforvaltningen. Informantene har ulike syn på rovdyr og deres tilstedeværelse i regionen, men det handler ikke om å ta stilling til et spørsmål om man er for eller mot rovdyr. Ingen av informantene vil utrydde rovdyra, men det er uenighet om hvor store bestandene bør være og om de hører til i GiM-naturen. En del uttrykker også fasinasjon for de store rovdyra. Selvsagt var folk som driver eller har drevet med beitende dyr (både sau og rein) opptatt av beitenæringenes problemer, men det var også mange andre. Informantene viste i det hele tatt stor innsikt i hverandres problemer. Det råder en form for solidaritet mellom folk, på tvers av næring og sysselsetting. Vi observerer likevel en kime til mulige motsetninger mellom beitenæringene og turismen. Flere av de som driver med turisme vurderer rovdyra som en positiv ressurs, det finner vi verken igjen i reindrifta eller i sauenæringen. En konklusjon er at tilliten til sentrale rovviltmyndigheter er svak, og konflikten sterk. Mellom innbyggerne i GiM har vi observert få skarpe motsetninger når det gjelder rovdyrspørsmålet, men det finnes et strukturelt motsetningsforhold mellom beitenæringene og turismen.