Faglig grunnlag for handlingsplan for heroringvinge Coenonympha hero

Abstract

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for heroringvinge Coenonympha hero – NINA Rapport 860. 45 s. Dagsommerfuglen heroringvinge Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) er en typisk kulturmarksart som har hatt en klar tilbakegang i Norge først og fremst som følge av endrede driftsformer i landbruket. Dette har ført til reduserte og fragmenterte populasjoner som også er årsaken til at arten ble rødlistet som sterkt truet (EN) i Norge, både i 2006 og 2010. Arten er oppført på Bernkonvensjonens liste II og ble fredet i Norge i desember 2001. Av de 19 landene hvor heroringvinge er påvist i Europa, er arten utdødd fra 4 (Danmark, Luxembourg, Nederland og Tsjekkia) samt at populasjonene er minkende i 12 land. Eidskog i Sør-Hedmark har sammen med tilgrensende områder i Sverige en stor del av den vesteuropeiske bestanden. Arten er oppført på rødlister i en rekke europeiske land. Faggrunnlaget har som målsetting å bidra til å sikre en langsiktig overlevelse av heroringvinge i Norge, blant annet gjennom å foreslå tilltak på dagens kjente forekomster av arten. I Norge er arten kun påvist i de fem fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Vestfold. Hovedandelen av nyere funn er gjort i Eidskog kommune i Hedmark, og kommunen har per i dag antagelig storparten av heroringvinge i Norge. Vi har også flere forekomster i Akershus (Sørum, Nes, Ullensaker, Ås og på øyene i Asker og Bærum). Det gjenstår mye kartleggingsarbeid før vi har bra nok oversikt over artens nåværende forekomst. Den finnes fortrinnsvis i vindbeskyttede skogsmiljøer i lavlandet på relativt frodige eller fuktige og ofte ganske blomsterrike gressenger. Av negative påvirkningsfaktorer er det først og fremst endrede driftsformer i landbruket og arealendringer som nedbygging som er alvorlige for heroringvinge. Sommerfuglen favoriseres av en driftsform mellom intensiv og ingen drift, og vil påvirkes negativt av både intensivering og gjengroing. Stedvis kan også fremmede arter, som hagelupin og kanadagullris, utgjøre en trussel. Det viktigste tiltaket for å sikre heroringvingens overlevelse i Norge er å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, samt hindre intensivering eller endret arealdisponering på lokaliteter med arten. Videre må man sikre potensielle habitater rundt dagens lokaliteter, og øke kunnskapene om artens utbredelse og økologi i Norge gjennom økt kartleggingsinnsats og forskning. Dette faggrunnlagets hovedmål er å klargjøre status og tiltak som kan sikre langsiktig overlevelse av heroringvinge i Norge. Faggrunnlaget inngår i et utkast til handlinsgplan som blir endelig utarbeidet av Fylkesmannen i Hedmark, og ferdigstilt av Direktoratet for naturforvaltning.