Show simple item record

dc.contributor.authorJohnsen, Stein I.
dc.contributor.authorStrand, David
dc.contributor.authorVrålstad, Trude
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2017-12-15T12:51:22Z
dc.date.available2017-12-15T12:51:22Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-2947-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2472205
dc.description.abstractJohnsen, S.I., Strand, D. & Vrålstad, T. 2017. Nasjonal overvåking av edelkreps - presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus – NINA Rapport 1284. 100 s. + vedlegg. Overvåkingsprogrammet for edelkreps ble startet opp i 2001. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene slik at større endringer i bestandsstatus kan avdekkes. Bestandene/lokalitetene som overvåkes utgjør et representativt utvalg med hensyn på påvirkninger fra ulike miljøfaktorer, geografisk plassering og beskatningstrykk. Overvåkingen har basert seg på et fast nett av prøvefiskestasjoner der det innhentes relative estimater på bestandstetthet ved bruk av teiner og dykking (K/TN=ant. kreps per teinenatt; K/TD= ant. kreps fanget per time dykk). Fra og med 2016 er dykking ikke gjennomført, men fra og med 2017 er det samlet inn miljø-DNA (edelkreps, signalkreps og krepsepest) fra et utvalg lokaliteter i samarbeid med Veterinærinstituttet. Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt, var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestandene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest eller forsuring. På grunn av krepsepest er imidlertid bestanden av edelkreps slått ut i ti av overvåkingslokalitetene. Det er opprettet noen nye lokaliteter i de mest utsatte områdene med tanke på krepsepest, og det er viktig at disse følges opp i fremtiden. Det er trolig også fornuftig å utvide med flere overvåkingsstasjoner, og dette bør i større grad samordnes med overvåkingen av krepsepest. Edelkrepsbestandene i forsuringsutsatte/påvirkede lokaliteter har utviklet seg i ulik grad, særlig på grunn av ulik kalkingshistorikk. I de forsuringsutsatte lokalitetene bør det utformes et mer finmasket stasjonsnett for vannprøvetaking. Identifisering av problemområder og tidsperioder for surstøt vil kunne bidra til en mer målrettet kalkingsstrategi. Kalking i disse lokalitetene bør målrettes mot kreps, f.eks. ved utlegging av kalkstein i strandsonen. I noen av de regulerte innsjøene (Næra og Sperillen) synes det som at det er problemer med rekrutteringen. En mulig forklaring på dette kan være at skjulmulighetene under laveste regulerte vannstand (LRV) er begrenset, og at det er stor dødelighet på kreps (særlig småkreps) som følge av predasjon og kannibalisme. Bestandene i noen av disse lokalitetene er relativt «unge», og man skal imidlertid ikke utelukke at bestandene trenger en viss tid for å få «etablert» seg skikkelig i lokaliteten. Denne rapporten presenterer overordnede overvåkingsdata frem til og med 2017. Eldre data fra overvåkingslokaliteter (før 2001) er også presentert der disse finnes.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1284
dc.subjectEdelkrepsnb_NO
dc.subjectNasjonal overvåkingnb_NO
dc.subjectNoble crayfishnb_NO
dc.subjectNational surveillance programnb_NO
dc.titleNasjonal overvåking av edelkreps. Presentasjon av overvåkingsdata og bestandstatusnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber100 s. + vedleggnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1713]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record