Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe

Abstract

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193 s. Bakgrunn og oppdrag Miljødirektoratet har etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) oppnevnt en uavhengig ekspertgruppe for utvikling av en miljøkvalitetsnorm for villrein. Norge er pålagt et spesielt internasjonalt ansvar for bevaring av villrein. Det overordnede målet er at villreinen, og de 23 ulike delbestandene, forvaltes på en slik måte at internasjonale forpliktelser overholdes, og at nasjonale målsettinger om ivaretagelse av levedyktige bestander innen økologisk fungerende leveområder nås (naturmangfoldloven § 5). Villreinen er en krevende art å forvalte. Den har en tilpasning til ekstremt vekslende sesongmessige beiteforhold som innebærer en ekstensiv arealbruk. Vinterstid innebærer det beiting på sårbare og seintvoksende lavressurser. Det sesongmessige trekket mellom ulike beiteområder skjer i et fjellandskap der tilgjengelig areal blir stadig mindre og mer oppdelt hovedsakelig pga. økende grad av menneskelige inngrep og forstyrrelser. Forvaltningen av villreinen har derfor hovedsakelig handlet om a) å balansere reinstammen i forhold til de naturlige beiteressurser gjennom bestandsforvaltning og jakt, og b) å sikre villreinen leveområder i konkurranse med infrastruktur og ferdsel gjennom arealforvaltning. Villreinforvaltningen påvirker og påvirkes derfor av energi-, nærings- og infrastrukturutvikling samt nye rekreasjonstrender i bruk av fjellområdene. I tillegg står vi ovenfor nye utfordringer som klimaendringer og utbrudd av sykdommer. Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget om villrein generelt og for de 23 villreinområdene, samt identifisert måleparametere for tilstand og påvirkningsfaktorer.

Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (Ed.). 2017. Environmental quality standard for wild reindeer – Suggestions from an expert group. – NINA Report 1400. 193 pp. Background and assignment The Norwegian Environment Agency appointed an independent expert group to develop an environmental quality standard for wild reindeer, commissioned by the Ministry of Climate and Environment (KLD). Norway has an international responsibility to conserve wild reindeer. The overall objectives for management of reindeer are to ensure that the species, and its 23 subpopulations, are managed in a way that meet international obligations, and that fulfil national objectives for the conservation of viable populations within ecologically functioning habitats (Naturmang-foldloven § 5). The wild reindeer is a challenging species to manage. It is adapted to survive in an environment with extremely variable foraging conditions requiring extensive seasonal movements. During winter, reindeer rely on vulnerable and slowly regenerating lichens. The seasonal migrations between foraging areas occur in an alpine landscape where the available area has been reduced and increasingly fragmented, due to an increasing degree of human development and disturbance. Management of reindeer is therefore primarily focused on the need: a) to balance the population size relative to the available foraging resources through adaptive harvest policies, and b) to secure reindeer habitat in competition with human development and disturbance through land use management policies. The management of wild reindeer affects, and is affected by, energy-, and infrastructure development as well as rural economy and new trends in the use of mountain ranges for recreational purposes. In addition, we are faced with new challenges such as climate change and disease outbreaks. The expert group has assessed the knowledge base of wild reindeer in general, and for each of the 23 Norwegian subpopulations, as well as identified parameters for measuring their current status and impact factors.